Ålesund: kommuneanalyse 2025
Les kommuneanalysen for Ålesund 2025: økonomi, tjenester, ressursbruk og prioriteringer. Se datagrunnlag og metode fra KommuneRadar.
Sammendrag
1. Posisjon Ålesund driver de fleste tjenestene nøkternt, men har den svakeste finansielle bufferen i KOSTRA-gruppe 11. Netto driftsresultat var 1,2 prosent av brutto driftsinntekter i 2025, mot 2,5 i gruppen. Ålesund har gruppens minste disposisjonsfondsandel. Kommunen har også gruppens tyngste netto lånegjeld. Frie inntekter ligger tett under gruppen og forklarer lite av avstanden. Rente- og avdragsbelastningen er gruppens høyeste. Driften bedret seg fra underskudd i 2024 til overskudd i 2025, men overskuddet har ennå ikke blitt til buffer. 2. Sterkeste og svakeste tjeneste Grunnskolen er den sterkeste tjenesten. Den koster mindre enn landet, og læringsmiljøet er godt, med 10,8 prosent mobbede elever mot 12,5 i kommunesnittet. Kommunehelsen har i tillegg en sterk fastlegekontinuitet. Pleie og omsorg er den svakeste, som eneste store område som koster mer enn både gruppen og landet. Andelen ansatte med fagutdanning er 62,1 prosent mot 73,6 i kommunesnittet, og ernæringsoppfølgingen av hjemmeboende eldre ligger under kommunesnittet. Dagtilbudet for personer med demens er et lyspunkt i området. Barnevernet følger tett etter, med utarbeidet plan for 60,2 prosent av barna med tiltak mot 87,9 i kommunesnittet. 3. Viktigste risiko 12-36 måneder Den viktigste risikoen er at renteendringer eller et uventet merforbruk treffer en kommune uten reserver. Uten en fri reserve av betydning må slike utslag tas direkte i driften, og en ny runde med underskudd kan raskt gjøre ROBEK-spørsmålet aktuelt. Samtidig ble fondet mindre fra 2024 til 2025 og gjelden steg. Den andre risikoen er kompetansehullet i omsorgen, der andelen ansatte med fagutdanning falt fra 2024 til 2025 akkurat idet eldrebølgen starter. Gruppen mellom 80 og 89 år vokser med 93,1 prosent fram mot 2050 i SSBs hovedalternativ, med et bredt spenn mellom lav- og høyalternativet. Den mekaniske merutgiften fra aldringen når 518,1 millioner kroner per år i 2040, et behovstall i faste priser og ikke et budsjett. 4. De tre beslutningene som haster Første beslutning er å kartlegge den renteeksponerte gjelden og vedta en flerårig plan for disposisjonsfondet innen tre måneder, med økonomisjefen som ansvarlig og kommunestyret som vedtaksorgan. Andre beslutning gjelder omsorgsmodellen, der kommunalsjefen for helse og omsorg må kartlegge tjenestetimer per bruker i hjemmetjenestene og legge fram en kompetanseplan før et omstillingsmål settes, mens dagaktivitet for personer med demens og ernæringsscreening skjermes. Tredje beslutning er å rette opp planarbeidet i barnevernet, slik at alle barn med tiltak har en plan, uten at barn i akutte situasjoner eller plasserte barn rammes av omleggingen. Ingen av beslutningene er flate kutt, og alle skal gi kunnskap og retning før ressurser tas ut. 5. Økonomisk handlingsrom (MNOK) Beløpene under er av ulik art og summeres ikke. Pleie og omsorg har et teoretisk kostnadsgap på 97,0 millioner kroner over gruppen. Beløpet er en aritmetisk avstand på behovsjustert grunnlag og ikke et mål for kutt, siden kvalitet og lokal gjennomførbarhet ikke er dokumentert. Brann og ulykkesvern har et teoretisk kostnadsgap på 33,1 millioner kroner over gruppen, grunnskolen 29,3 over gruppen og boliger 12,1 over gruppen, alle som aritmetiske avstander og ikke kuttmål, og for brann og boliger uten dokumentert behovsjustering. Renterisikoen er et øvre anslag, der en renteøkning på ett prosentpoeng kan øke renteutgiftene med inntil 81,9 millioner kroner per år når hele netto lånegjeld regnes med. Selvkostgjeld og en eventuell fastrenteandel vil dempe utslaget, så den faktiske eksponeringen må hentes fra kommunens finansrapportering før beløpet brukes i budsjettet.
KommuneRadar · Uavhengig analyse av offentlige data · Om tjenesten