Bømlo: kommuneanalyse 2025

Les kommuneanalysen for Bømlo 2025: økonomi, tjenester, ressursbruk og prioriteringer. Se datagrunnlag og metode fra KommuneRadar.

Sammendrag

1. Posisjon Bømlo driver tjenestene nøkternt og har lav gjeld, men kommunen har i fem år ikke tjent nok til å dekke driften. Netto driftsresultat har ligget under TBU-referansen hvert år siden 2021, og selv om resultatet har bedret seg siden 2023, er bufferen brukt opp. Ifølge kommunedirektørens forslag til økonomiplan ble kommunen «registrert i ROBEK i 2026». Problemet er driftsbalanse og likviditet, ikke gjeld. Bømlo har tredje lavest netto lånegjeld i KOSTRA-gruppen, men lavest frie inntekter, og arbeidskapitalen, holdt utenom premieavviket, var minus 7,3 prosent av brutto driftsinntekter mot 13,4 i landet. 2. Sterkeste og svakeste tjeneste Barnehagen er den sterkeste tjenesten. Den kombinerer en kostnad under gruppen med høy pedagogtetthet, og 87,5 prosent av barnehagene oppfyller pedagognormen, mot 65,3 i landet. Pleie og omsorg drives også rimelig, 56,9 millioner kroner lavere enn gruppen i kommunens egne kroner, men presset på institusjonene er allerede synlig i 2026. Svakest står kommunehelse og læringsmiljøet i skolen. Kommunehelse koster mer enn landet uten tilsvarende resultater: fastlegelistene er ustabile, og helsestasjonen hadde 29,1 årsverk per ti tusen barn og unge mot 54,7 i landet. I skolen svarte 13,2 prosent av elevene at de ble mobbet, mot 11,0 på samme trinn i landet, og andelen har steget siden 2021. 3. Viktigste risiko 12-36 måneder Den viktigste risikoen er at kommunen ikke klarer inndekningsfristene mens likviditeten er svak. Kommunedirektørens forslag til økonomiplan slår fast at «Meirforbruket frå 2023 på 12,2 mill. kr må dekkjast inn seinast innan utgangen av 2027». Tertialrapporten skriver samtidig at «Hittil i år har kommunen i store deler av perioden hatt negativ likviditet», og forslaget til ny økonomiplan varsler at «Eit stort meirforbruk i drifta og venta fall i havbruksinntektene kan føra til eit rekneskapsmessig underskot også i 2026». Tre forhold kan forsterke presset: svingende havbruksinntekter, kort rentebinding på store deler av gjelden og institusjonsbehov som allerede har krevd nye plasser. Uten buffer går hver ny overraskelse rett til trekkretten. 4. De tre beslutningene som haster Først må kommunestyret vedta en forpliktende likviditets- og inndekningsplan med månedlig oppfølging, og samtidig få avklart hvorfor konsernets og kommunekassens fondstall spriker. Deretter må kommunalsjefen for helse og omsorg legge fram et valg mellom varige institusjonsplasser og sterkere hjemmebaserte tjenester, med en plan for heltid og for rekruttering til de ledige fastlegelistene. Til sist bør kommunestyret få utredet skolestrukturen som alternativ til flate kutt i rammetimene, mens barnekullene krymper og før veksten blant de eldste tar pusterommet bort etter 2030. I faste priser og ved dagens dekning gir demografien en merutgift på 87,6 millioner kroner per år i 2040, og aldersgruppene 67 år og over står for 98,6 prosent av veksten. Læringsmiljøet, fastlegelistene og kapasiteten til økonomistyring skal skjermes i alle tre beslutningene. 5. Økonomisk handlingsrom (MNOK) Beløpene er av ulik type og kan ikke legges sammen. Det største teoretiske kostnadsgapet gjelder barnevernet, 8,3 millioner kroner, fulgt av kommunehelse med 2,5 millioner kroner og boliger med 1,4 millioner kroner. Dette er aritmetiske avstander til gruppen, ikke innsparingsmål, og kvalitet og gjennomførbarhet er ikke dokumentert. En renteøkning på ett prosentpoeng er en risiko på opptil 5,8 millioner kroner i året før rentesikring. Målestokken er kommunens egen plan, som ifølge kommunedirektørens presentasjon krever «Inndekking totalt 48,3 millionar» i 2028–2030. PwC-gjennomgangen fra mai 2026 har i tillegg anslått en samlet effekt av konsulentens forslag, men anslaget er en vurdering og ikke et vedtak. Det varige rommet ligger i eiendomsskatt, omsorgsmodell og skolestruktur.

KommuneRadar · Uavhengig analyse av offentlige data · Om tjenesten