Hareid: kommuneanalyse 2025
Les kommuneanalysen for Hareid 2025: økonomi, tjenester, ressursbruk og prioriteringer. Se datagrunnlag og metode fra KommuneRadar.
Sammendrag
1. Posisjon Hareid driver de fleste kjernetjenestene rimeligere enn KOSTRA-gruppen, men har en økonomi som presses av gjeld, kapitalkostnader og et merforbruk som venter på inndekning. Netto driftsresultat var minus 0,7 prosent av brutto driftsinntekter i 2025, mot 2,3 prosent i landet, selv om resultatet bedret seg kraftig fra året før. Disposisjonsfondet er nær tomt, og netto lånegjeld er 140,1 prosent av driftsinntektene mot 91,2 i gruppen. Kommunen er på ROBEK, og årsmeldingen oppgir at merforbruket som gjenstår å dekke inn, samlet er på «omlag 116 millionar». Inntektene er ikke hovedproblemet, men de gir ingen ekstra margin: frie inntekter ligger over landet per innbygger, men under landsnivået når utgiftsbehovet tas med. Den største styringsutfordringen ligger i kapitalkostnadene og eiendomsporteføljen. 2. Sterkeste og svakeste tjeneste Grunnskolen er den sterkeste kombinasjonen av kostnad og kvalitet. Den koster 2 460 kroner per innbygger mindre enn gruppen etter behovsjustering, mens læringsmiljøet holder seg godt og andelen elever som oppgir mobbing ligger under landet. Svake leseresultater på ungdomstrinnet er likevel et varsel. Pleie og omsorg er svakest, fordi lav kostnad her faller sammen med svake kvalitetssignaler. Bare 7,1 prosent av hjemmeboende eldre er vurdert for risiko for underernæring, mot 30,7 i landet. Den ambulerende hjemmetjenesten er tynn, mens personell i bemannede boliger koster mer enn i gruppen. Kommunehelsen viser et tilgjengelighetsproblem, med mange innbyggere på lister uten fast lege. 3. Viktigste risiko 12-36 måneder Renten er den største risikoen på kort sikt. Gjeldsrapporten fra august 2026 viser at hele porteføljen har rentebinding under ett år, og et prosentpoeng høyere rente gir om lag 9,4 millioner kroner mer i årlige renteutgifter, beregnet før rentesikring. Økonomiplanen bygde på rentenedgang i 2026, mens tertialrapporten nå anslår et «samla meirforbruk i 2026 på om lag 15,2 mill. kroner». Uten buffer slår hvert avvik rett inn i inndekningsplanen, som ifølge tiltaksplanen skal være «fullt ut inndekt i 2030». Den andre risikoen er eldreveksten. SSBs hovedalternativ gir en mekanisk merutgift på 34,3 millioner kroner per år i 2040, og presset møter en hjemmetjeneste med lav heltidsandel og svak ernæringsoppfølging. 4. De tre beslutningene som haster Første beslutning er en rentestrategi og et gjeldstak før nye investeringsvedtak, blant annet omsorgsboliger og videre avløpsinvesteringer, slik at kapitalkostnadene holdes innenfor rammen inndekningsplanen tåler. Andre beslutning er en gjennomgang av eiendomsforvaltningen og føringen på funksjon 121 før administrasjonen pålegges nye kutt, fordi avviket mot gruppen ligger i eiendom og ikke i kjerneadministrasjonen. Tredje beslutning er valget av omsorgsmodell: kommunestyret må ta stilling til om eldreveksten skal møtes med flere bemannede boliger eller med en sterkere ambulerende hjemmetjeneste, og ernæringsoppfølging og legetid i sykehjemmet skjermes uansett. Alle tre svarer på kommunestyrets egen bestilling om «konkrete og realistiske tiltak for varig økonomisk balanse» i arbeidet med budsjettet for 2027. 5. Økonomisk handlingsrom (MNOK) Beløpene er av ulik art og skal ikke summeres. Renteeffekten over er en modellert følsomhet, ikke et tap som har inntruffet. Administrasjon og fellesutgifter ligger 15,3 millioner kroner over gruppen på behovsjustert grunnlag. Beløpet er et teoretisk kostnadsgap og ikke et innsparingsmål, og hoveddelen ligger i eiendom der føringen må kontrolleres først. Boliger ligger 5,2 millioner kroner over gruppen, et gap som ikke er dokumentert som behovsjustert og som krever lokal analyse før noe kan realiseres. Kommunestyret har allerede vedtatt innsparinger for både 2026 og 2027, men budsjettendringen slår fast at stillingskutt «i beste fall får halvårseffekt i 2026», og kuttene er disponert til inndekningen. Samtidig gir disposisjonsfondet ingen reell buffer mot nye avvik.
KommuneRadar · Uavhengig analyse av offentlige data · Om tjenesten