Haugesund: kommuneanalyse 2025
Les kommuneanalysen for Haugesund 2025: økonomi, tjenester, ressursbruk og prioriteringer. Se datagrunnlag og metode fra KommuneRadar.
Sammendrag
1. Posisjon Haugesund driver de fleste tjenestene nøkternt, men har nesten ingen økonomisk buffer igjen. Netto driftsresultat var 0,7 prosent i 2025, mot 2,3 i landet, og har ligget under TBU-referansen på 1,75 prosent i tre år på rad. Disposisjonsfondet har falt hvert år siden 2022 og utgjør 5,8 prosent av brutto driftsinntekter, mot 11,7 i landet. Netto lånegjeld har steget, men ligger fortsatt under landsnivået. Inntektene er ikke hovedproblemet: frie inntekter ligger over KOSTRA-gruppen, men under landet. Administrasjon, grunnskole og barnehage koster mindre enn både gruppen og landet, mens kostnadsavviket samler seg i pleie og omsorg og barnevern. 2. Sterkeste og svakeste tjeneste Grunnskolen er den sterkeste tjenesten. Den kostet 17 912 kroner per innbygger etter behovsjustering, mot 18 102 i gruppen, og 7,7 prosent av elevene oppga at de ble mobbet, mot 11,1 i landet. Den lave totalen hviler likevel på billige lokaler, mens selve undervisningen koster mer enn i gruppen. Pleie og omsorg er det svakeste området. Tjenesten kostet 28 571 kroner per innbygger mot 26 942 i gruppen, og avviket ligger i institusjon, der kommunen brukte 11 765 kroner per innbygger mot 9 611 i gruppen. Merkostnaden gir ikke målbart bedre kvalitet: ved målingen i november 2025 hadde 5,6 prosent av sykehjemsbeboerne en helsetjenesteassosiert infeksjon, mot 3,3 i landet. Barnevernet ligger også høyere enn gruppen i kostnad, med et kvalitetsgrunnlag som er for tynt til en sikker dom. 3. Viktigste risiko 12-36 måneder Den største risikoen er at kommunen går inn i en tung investeringsperiode uten buffer. Prognosen fra andre tertial 2026, slik kommunedirektørens forslag til økonomiplan gjengir den, viser et driftsresultat på minus 0,3 prosent av brutto driftsinntekter og et disposisjonsfond på 1,2 prosent av driftsinntektene. Samtidig legger forslaget opp til store investeringer innen helse og omsorg, i tråd med Helse 2040, og forslaget slår fast at utgiftene til renter og avdrag øker markant gjennom perioden. Den demografiske merutgiften er allerede 73,9 millioner kroner per år i 2030 i SSBs hovedalternativ, regnet i faste priser og før kompensasjon gjennom inntektssystemet. Et uventet år med merforbruk eller høyere rente kan da bare dekkes med nye kutt eller mer lån. 4. De tre beslutningene som haster Først må bystyret ved budsjettbehandlingen sette et forpliktende fondsmål og bygge rentebudsjettet på en avstemt rentefølsomhet, slik at driften tåler et nytt dårlig år. For det andre må kommunedirektøren teste første utbyggingstrinn i Helse 2040 mot en løsning der omsorgsboliger og hjemmetjenester bærer mer av veksten, før institusjonsprosjektet låses i kontrakter. For det tredje må barnevernet skaffe forløpsdata som skiller reelle behov fra hjelp som kommer for sent, før rammene endres. Skole, barnehage og administrasjon, som allerede drives rimelig, bør skjermes mot flate kutt, og legetid og smittevern i sykehjemmene bør skjermes uansett hvilken omsorgsmodell som velges. 5. Økonomisk handlingsrom (MNOK) Beløpene under er av ulik art og kan ikke summeres. I pleie og omsorg tilsvarer avstanden til KOSTRA-gruppen 63,2 millioner kroner på behovsjustert grunnlag. Det er et teoretisk kostnadsgap og ikke et innsparingsmål, fordi kvalitet og pleiebehov ikke er dokumentert. I barnevernet er det tilsvarende gapet 20,6 millioner kroner, med samme forbehold. Næring og kultur og idrett gir 7,3 og 6,0 millioner kroner, men disse gapene er ikke behovsjustert og egner seg bare som spørsmål i budsjettbehandlingen. Et rentestress på ett prosentpoeng gir inntil 21,3 millioner kroner per år i ekstra renteutgifter før rentesikring, mens finansrapporten for første tertial 2026 anslår 4,38 millioner kroner netto neste år. Avstanden mellom de to må avstemmes før rentebudsjettet for 2027 vedtas.
KommuneRadar · Uavhengig analyse av offentlige data · Om tjenesten