Karmøy: kommuneanalyse 2025
Les kommuneanalysen for Karmøy 2025: økonomi, tjenester, ressursbruk og prioriteringer. Se datagrunnlag og metode fra KommuneRadar.
Sammendrag
1. Posisjon Karmøy har en sterk kapitalside og en tynn driftsmargin. Netto driftsresultat endte på 1,0 prosent av brutto driftsinntekter i 2025, under TBU-referansen på 1,75. Resultatet er også svakere enn landet, som hadde 2,3 prosent. Disposisjonsfondet utgjør 12,7 prosent av brutto driftsinntekter, men har falt hvert år siden 2021. I sammenligningsgruppen har kommunen lavest netto lånegjeld, mens driftsresultatet ligger i nedre del av gruppen. Gjelden er altså ikke problemet. Utfordringen er en drift der pleie og omsorg koster 31 345 kroner per innbygger mot 26 942 i gruppen, i en kommune der andelen eldre har økt hvert år siden 2010. 2. Sterkeste og svakeste tjeneste Barnevernet måler sterkest. Andelen barn med tiltak som hadde utarbeidet plan, var 99,2 prosent mot 87,9 i kommunesnittet. Av undersøkelsene ble 95,0 prosent avsluttet innen tre måneder, selv om fagbemanningen er tynnere enn kommunesnittet, og vurderingen hviler på få indikatorer. Også skolen har klare styrker, med færre mobbede elever enn kommunesnittet til en kostnad under gruppen, men svake leseresultater på åttende trinn. Svakest står sosialtjenesten. Området koster 6 874 kroner per innbygger mot 5 437 i gruppen. Stønadstiden på 5,8 måneder er lengre enn kommunesnittet og har økt siden 2023, i en kommune med lavere ledighet enn kommunesnittet. Om mønsteret speiler brukernes behov eller oppfølgingen, kan bare lokale forløpsdata avgjøre. 3. Viktigste risiko 12-36 måneder Den viktigste risikoen de neste tre årene er at kommunen låser seg til en dyr omsorgsmodell før eldrebølgen for alvor treffer budsjettet. I SSBs hovedalternativ er den mekaniske merutgiften fra aldersendringene 46,0 millioner kroner per år i 2030, men 346,5 i 2040, og aldersgruppene 67 år og over står for 94,8 prosent av veksten. Samtidig har arbeidskapitalen falt hvert år siden 2021, og fondet gir mindre slakk enn i 2021. Et svakt år, en renteoppgang eller et byggevedtak uten dokumentert driftsmodell kan dermed skyve kommunen fra en tynn margin til underskudd igjen, slik driftsresultatet på minus 1,9 prosent i 2024 viste. 4. De tre beslutningene som haster Ledergruppen bør prioritere tre beslutninger. Den første er å bestille en lokal gjennomgang av omsorgsmodellen, med pleietyngde, kapasitet og kostnad per plass, før nye institusjons- eller boligprosjekter vedtas. Den andre er å be om en forløpsanalyse i sosialtjenesten som kan skille mellom brukernes behov og oppfølgingens kvalitet som forklaring på de lange stønadsløpene. Den tredje er å legge fram et eget mål for driftsresultat og disposisjonsfond for kommunestyret, slik at bruk av fond til omstilling skjer innenfor en vedtatt ramme. I alle tre skal dagaktivitet for personer med demens, livsopphold for barnefamilier og læringsmiljøet i skolen skjermes. 5. Økonomisk handlingsrom (MNOK) Handlingsrommet består av beløp som ikke kan summeres. Den aritmetiske avstanden til gruppens kostnadsnivå utgjør 193,7 millioner kroner i året i pleie og omsorg, 63,2 i sosialtjenesten, 28,8 i barnehagen og 11,4 for vann, avløp og renovasjon. Alle fire er teoretiske kostnadsgap, altså aritmetiske avstander til gruppen og ikke innsparingsmål, og kvalitet, behov og føringspraksis må avklares lokalt før noen av dem brukes i budsjettet. VAR-beløpet frigjør dessuten ikke midler til andre tjenester, fordi området finansieres gjennom selvkostgebyrer. Renterisikoen er av en annen art. En renteøkning på ett prosentpoeng vil øke renteutgiftene med inntil 34,4 millioner kroner i året, men tallet er et øvre anslag regnet på hele netto lånegjeld, inkludert selvkostgjeld, og må erstattes av den faktiske eksponeringen i kommunens finansrapport før det brukes i budsjettarbeidet.
KommuneRadar · Uavhengig analyse av offentlige data · Om tjenesten