Kragerø: kommuneanalyse 2025
Les kommuneanalysen for Kragerø 2025: økonomi, tjenester, ressursbruk og prioriteringer. Se datagrunnlag og metode fra KommuneRadar.
Sammendrag
1. Posisjon Kragerø har snudd driften på ett år, og årsberetningen oppgir at «Det netto driftsresultatet i 2025 ble et mindreforbruk 18,3 mill. kroner», mens «resultatet i 2024 var et merforbruk på 73,5 mill. kroner». Kommunen står likevel på ROBEK, og ifølge årsberetningen er «resultatgraden under det anbefalte målsettingen på 1,75%» selv etter forbedringen. Bufferen er også borte, for årsberetningen skriver at «Nå som disposisjonsfondet er redusert til null er denne muligheten borte og risikoen i budsjettet øker tilsvarende». Kommunen oppgir at underskuddet fra tidligere år «er redusert til 104,6 mill. kroner», og beløpet skal dekkes inn før kommunen kan meldes ut av ROBEK. Inntektene er ikke der handlingsrommet ligger, og den ene inntektsspaken kommunestyret selv rår over, har vekslet mellom vedtakene. Årsberetningen forutsetter «eiendomsskatt næring på 4 promille», mens kommunestyret i februar vedtok at satsen «tilbakeføres til 3 promille» og ordføreren varslet lovlighetskontroll. Kommunedirektørens forslag omtaler en sats «satt 4 promille fra 2027» som en videreføring, selv om kommunestyrets siste kjente vedtak lyder annerledes. Inntektsgrunnlaget hviler dermed på et vedtak som ennå ikke er avklart, og gir ingen trygg kilde til nytt handlingsrom. 2. Sterkeste og svakeste tjeneste Den sterkeste tjenesten i gjennomgangen er barnehagen, der bemanning og pedagogdekning er styrker rapporten anbefaler å skjerme når strukturen endres. Ifølge barnehagebruksplanen «vil det være en nedgang på 150 barn i barnehagealder» i årene som kommer, og kommunestyret har allerede vedtatt å legge ned Siritun og Rømerverven barnehage. Svakest står barnevernet, fordi fristoppnåelsen for undersøkelser er et lovkrav og tjenestens svakeste punkt. Avviket måles i barn som venter og ikke i kroner, og ledelsen må derfor løse kapasiteten før nye rammer i oppvekst fastsettes. I pleie og omsorg møtes høy kostnad og knapp kapasitet. Tertialrapporten viser til «en reduksjon i antall heldøgns omsorgsboliger med 42 plasser», samtidig som rapportens kostnadsanalyse finner hovedtyngden av avstanden mot gruppen i bemannede boliger. Kvalitetsmeldingen skriver at uten flere sykehjemsplasser «vil dekningsgraden synke ned mot 5% i 2035». Kombinasjonen tyder på at dimensjoneringen av boligtilbudet, mer enn nivået alene, må endres. 3. Viktigste risiko 12-36 måneder Den viktigste risikoen er at rente og likviditet spiser gevinstene fra omstillingen før de rekker å virke. Ifølge tertialrapporten «kan behovet for kassakreditt øke til over 100 mill. kroner i begynnelsen av 2027». Kommunedirektørens forslag skriver selv at «Budsjettet til Kragerø kommune mangler reserver til å håndtere avvik, renteendringer og nye behov», og forslaget og perspektivanalysen bygger på ulike rentebaner. Et renteavvik slår dermed rett inn i et budsjett uten margin. Gjelden vil vokse med renseanlegget, og forslaget skriver at det er «planlagt å bygge et nytt renseanlegg etter pålegg fra Staten» uten at statlig delfinansiering er lagt inn. Perspektivanalysen advarer om at «Dersom staten ikke bidrar, kan gebyrene øke med om lag 250 %», noe som rammer husholdninger og næringsliv samtidig. Eldreveksten forsterker presset, og årsberetningen skriver at ubalansen «vil fortsetter i mange år fremover ved at det blir flere eldre og færre barn og unge», slik at hvert år uten tilpasning gjør omstillingen dyrere. 4. De tre beslutningene som haster Den første beslutningen er å velge én rentebane og legge fram en likviditetsplan før neste års budsjett vedtas. Kommunestyret har selv bedt om «En oppdatert vurdering av økonomisk resultat, likviditet og behov for kassakreditt», og bestillingen bør besvares med bindingsstruktur og forfallsprofil, ikke bare med prognoser. Den andre gjelder barnevernet, der fristoppnåelsen for undersøkelser er et lovkrav og kommunalsjef for oppvekst bør flytte kapasitet internt i tjenesten innen kort tid og rapportere status til kommunestyret hvert tertial. Den tredje er å dokumentere hva merkostnaden i bemannede boliger, legetjenester og administrasjon består av, og skille føringspraksis fra reelt merforbruk før omstillingsmål settes. Gjennomføringsevnen må styrkes samtidig, fordi kommunestyrets sak om regnskapet opplyser at «Forbeholdet er knyttet til budsjettendringer som ikke er vedtatt av kommunestyret». Kommunedirektøren skriver også at «omstillingen går noe langsommere enn planlagt». I alle tre beslutningene skal hjemmeboende med demens, fastlegetilgangen og barn som venter på undersøkelse skjermes. 5. Økonomisk handlingsrom (MNOK) Beløpene må leses mot kravet kommunen selv har stilt. Ifølge tertialrapporten «kan resultatkravet i 2027og 2028 øke til 45 mill. kroner pr år». Pleie og omsorg står for det største teoretiske kostnadsgapet mot KOSTRA-gruppen, med 36,1 millioner kroner på behovsjustert grunnlag. Beløpet er en aritmetisk avstand og ikke et innsparingsmål, fordi beboernes behov og føringen i bemannede boliger ikke er verifisert. I kommunehelse er avstanden 23,8 millioner kroner og i sosialtjenesten 16,4 millioner kroner, men legevakten, kommunale legestillinger og rusarbeidet gjør at ingen av dem kan bokføres som innsparing før kvalitet og føring er undersøkt. Gapene kan heller ikke legges sammen, fordi de overlapper i behov, føring og funksjoner. Kommunens egne saker gir mer håndfaste, men beskjedne beløp. Kommunedirektørens saksframlegg til eiendomsstrategien anslår «en reduksjon i driftskostnadene på opptil 4,2 mill. kroner fra 2028», og legevaktvedtaket skal i tillegg til et lite budsjettgrep «redusere to årsverk grunnet samdriftsfordeler». Handlingsrommet må derfor bygges av dokumenterte tiltak i pleie og omsorg, kommunehelse og administrasjon, med rentebanen avklart før noen tjenesteramme låses.
KommuneRadar · Uavhengig analyse av offentlige data · Om tjenesten