Midt-Telemark: kommuneanalyse 2025

Les kommuneanalysen for Midt-Telemark 2025: økonomi, tjenester, ressursbruk og prioriteringer. Se datagrunnlag og metode fra KommuneRadar.

Sammendrag

1. Posisjon Midt-Telemark har snudd driften, men står uten buffer. Netto driftsresultat ble 0,7 prosent av driftsinntektene i 2025 og bedret seg tydelig fra året før, men ligger fortsatt under TBU-referansen for sektoren. Gjelden er kommunens styrke og ligger godt under både landet og gruppen. Bufferen er det motsatte. Disposisjonsfondet står på 0,1 prosent av driftsinntektene, og årsberetningen oppgir at det akkumulerte merforbruket per årsskiftet «var på 61,8 MNOK». Inntektene er ikke svake målt i kroner, så presset må forklares på utgiftssiden, der pleie og omsorg, sosialtjenesten og kommunehelse koster klart mer enn i sammenlignbare kommuner. 2. Sterkeste og svakeste tjeneste Sterkest står teknisk sektor og barnehagen. Vann og avløp leveres med lave gebyrer, godt drikkevann og rask saksbehandling, og barnehagene har en høy andel barnehagelærere. Grunnskolen drives rimelig og har mindre mobbing enn i landet, men lese- og regneresultatene på ungdomstrinnet er svake. Svakest står pleie og omsorg, som koster 28 671 kroner per innbygger behovsjustert, mot 26 628 i gruppen, samtidig som bare 6,8 prosent av hjemmeboende med demens har dagtilbud, mot 18,3 i landet. Sosialtjenesten ligger også klart over gruppen med lange stønadsløp, og kommunehelse har høy legedekning, men svak kontinuitet hos fastlegen. 3. Viktigste risiko 12-36 måneder Den viktigste risikoen er at inndekningen av merforbruket og eldreveksten treffer de samme årene. Økonomiplanen slår fast at merforbruket fra 2024 «skal dekkes inn innen 2028», mens tertialrapporten varsler at kommunen «trolig ikke vil klare målsettingen vi har om å dekke inn deler av akkumulert merforbruk i 2026». Samtidig gir demografien en mekanisk merutgift på 13 millioner kroner per år allerede i 2030, i faste priser og ved uendret dekning. Likviditeten er anstrengt og arbeidskapitalen negativ, så et nytt dårlig år kan bare møtes med kassekreditt eller raske kutt. Ifølge tertialrapporten gir innsparingstiltakene i helse og mestring foreløpig ikke planlagt effekt, og det er rapportens største enkeltusikkerhet. 4. De tre beslutningene som haster Først må kommunedirektøren legge fram en likviditets- og inndekningsplan som viser hvordan fristene i 2027 og 2028 nås uten at kassekreditten bærer driften. For det andre må avviket i pleie og omsorg verifiseres før neste økonomiplan, med institusjonsdriften gjennomgått like grundig som bofellesskapene, og med dagtilbudet ved demens og legeressursen i sykehjem skjermet. For det tredje må kommunestyret velge hvordan eldreveksten skal møtes, med flere institusjonsplasser eller en bo- og tjenestetrapp, og innarbeide valget i investeringsplanen mens lånerammen fortsatt er moderat. Kartleggingen av stønadsløpene i sosialtjenesten og en gjennomgang av føringspraksis i kommunehelse, barnehage og barnevern bør følge rett etter. 5. Økonomisk handlingsrom (MNOK) Beløpene her er av ulik type og skal ikke summeres. De teoretiske kostnadsgapene mot gruppen er 24,3 millioner kroner i pleie og omsorg, 19,8 millioner kroner i sosialtjenesten, 17,4 millioner kroner i kommunehelse og 5,6 millioner kroner i barnehagen. Alle er aritmetiske avstander og ikke innsparingsmål, og kvalitet, struktur og lokal gjennomførbarhet er ikke dokumentert. En renteøkning på ett prosentpoeng gir et øvre anslag på 8 millioner kroner i høyere netto renteutgifter per år før rentesikring, mens tertialrapporten anslår virkningen første år til «4,6 MNOK». Med et fond som i praksis er tomt, er det reelle handlingsrommet den delen av gapene som tåler lokal kontroll, og den er ennå ikke kjent.

KommuneRadar · Uavhengig analyse av offentlige data · Om tjenesten