Moskenes: kommuneanalyse 2025

Les kommuneanalysen for Moskenes 2025: økonomi, tjenester, ressursbruk og prioriteringer. Se datagrunnlag og metode fra KommuneRadar.

Sammendrag

1. Posisjon Moskenes har ikke et inntektsproblem, men et driftsproblem. Frie inntekter var 115 173 kroner per innbygger i 2025, marginalt over KOSTRA-gruppen og dens 114 207. Likevel endte netto driftsresultat på minus 10,6 prosent av brutto driftsinntekter, mot 0,6 i gruppen og 2,3 i landet, og kommunen ligger sist i gruppen. Underskuddene er finansiert med kortsiktig gjeld, og arbeidskapitalen var minus 94,2 prosent av driftsinntektene. Økonomiplanen sier det rett ut: «vurderes det som umulig å legge frem forslag til budsjett- og økonomiplan 2026 -2029 i balanse». Den statlige engangsstøtten ved sammenslåingen med Vestvågøy kan gjøre opp for det akkumulerte merforbruket, men ikke for driftsgapet kommunen tar med seg inn i Vest-Lofoten. 2. Sterkeste og svakeste tjeneste Svakest står pleie og omsorg. Behovsjustert kostet tjenesten 39 235 kroner per innbygger mot 31 464 i gruppen, uten at kvaliteten følger med, og andelen ansatte med fagutdanning har sunket gjennom femårsperioden. Kompetansehullene går igjen andre steder: ingen barnehage oppfyller pedagognormen, og fastlegenes avtaler varer i snitt 0,7 år mot 9,4 i landet. Sterkest står vannforsyningen. Drikkevannet hadde 100 prosent hygienisk kvalitet, og vanngebyret ligger langt under gruppen. Styrken har en bakside, fordi ledningsnettet ikke fornyes, men leveransen til innbyggerne er god i dag. Psykisk helse- og rusarbeidet har også kapasitet over landsnivået, og den må beholdes. 3. Viktigste risiko 12-36 måneder Den viktigste risikoen er at driften fortsetter med underskudd fram til sammenslåingen, slik at hvert år legger mer på kassakreditten. I tertialrapporten for august viser «årsprognosen et netto driftsresultat med merforbruk på om lag 10,0 mill. kroner» for 2026. Rente- og avdragsbelastningen er allerede 11,0 prosent av driftsinntektene mot 6,4 i gruppen, og likviditetslånet ligger utenfor lånegjelden, slik at renterisikoen ikke fanges opp av gjeldsindikatoren. Den andre risikoen er kompetanse. Uten pedagoger og faste leger blir tjenestene sårbare for hver oppsigelse, og rekruttering tar år, mens sammenslåingen skjer allerede i 2028. 4. De tre beslutningene som haster Først må kommunedirektøren legge fram en gjennomgang av tjenestemiks, føring og bemanning i pleie og omsorg før neste budsjett, med kompetansen rundt de mest pleietrengende beboerne og de hjemmeboende med demens skjermet. For det andre må kommunestyret ta stilling til en felles rekrutteringsplan med Vestvågøy for barnehagelærere og fastleger, fordi kompetansehullene ikke kan lukkes av Moskenes alene. For det tredje må økonomisjefen rapportere likviditetslån, kassakreditt og renteeksponering samlet hvert tertial, og kommunen må dokumentere vann- og avløpsnett, bygg og samarbeidsavtaler før overleveringen. Ingen av beslutningene er flate kutt. De handler om å stoppe nytt merforbruk og om å overlevere en kommune der forpliktelsene er kjent. 5. Økonomisk handlingsrom (MNOK) Handlingsrommet består av beløp av ulik art som ikke kan summeres. Det største er et teoretisk kostnadsgap i pleie og omsorg på 12,3 millioner kroner mot gruppen, en aritmetisk avstand og ikke et innsparingsmål før tjenestemiks og føring er avklart. Teoretiske gap på 1,2 millioner kroner i administrasjonen og 1,2 millioner kroner i kommunehelsen er heller ikke innsparinger, fordi de kan speile føring og vikarbruk, og for boliger er gapet 0,0 millioner kroner. En renteøkning på ett prosentpoeng gir inntil 0,9 millioner kroner i økte renteutgifter regnet på netto lånegjeld, et øvre anslag for den gjelden som ikke omfatter likviditetslånet. Sammenslåingssaken legger til grunn en ekstraordinær statlig engangsstøtte til det akkumulerte merforbruket. Støtten er en tredje beløpstype som gjør opp for fortiden, men den skaper ikke varig rom i driften.

KommuneRadar · Uavhengig analyse av offentlige data · Om tjenesten