Moss: kommuneanalyse 2025

Sammendrag

1. Posisjon Moss har gjenvunnet balansen i driften og bærer lav gjeld, men handlingsrommet er tynt. Netto driftsresultat var 1,9 prosent av brutto driftsinntekter i 2025, så vidt over TBU-referansen og etter to år med underskudd. Gjelden er godt under landsnivået. Inntektsgrunnlaget er likevel det svakeste i KOSTRA-gruppen, med 72 409 kroner per innbygger i frie inntekter mot 79 083 i landet, og likviditeten er tæret ned. Årsrapporten oppgir selv «netto driftsresultatet på 0,0 prosent av brutto driftsinntekter, etter justering av bundne driftsfond». Avstanden til KOSTRA-tallet er ikke en feil i noen av kildene, men et tegn på at kommunen må bestemme hvilket grunnlag handlingsreglene skal måles på. 2. Sterkeste og svakeste tjeneste Barnehagen er kommunens sterkeste tjeneste. Den koster 11 254 kroner per innbygger behovsjustert, mot 11 596 i gruppen, samtidig som barnehagelærere utgjør 45,5 prosent av grunnbemanningen mot 41,2 i landet. Svakest er oppfølgingen i pleie og omsorg. Bare 11,2 prosent av hjemmeboende eldre er vurdert for risiko for underernæring, mot 30,7 i landet. Kompetansen er heller ikke robust: andelen ansatte med fagutdanning er 65,6 prosent, og den har falt hvert år siden 2022. Omsorgen er bygget rundt bemannede boliger og lite institusjon, så kvaliteten i boligene avgjør mye av omsorgen for de eldste. Sosialtjenesten, barnevernet og administrasjonen koster alle mer enn gruppen, og nettopp der er kvalitetsgrunnlaget tynnest. I barnevernet går det meste av pengene til plasseringer, mens tiltakene i hjemmet er små. 3. Viktigste risiko 12-36 måneder Den viktigste risikoen på kort sikt er at en smal margin møter et renteskift. En renteøkning på ett prosentpoeng kan løfte netto renteutgifter med opptil 28,3 millioner kroner i året før rentesikring, og finansrapporten oppgir at «gjennomsnittlig rentebinding er 1,04 år». Arbeidskapitalen er 8,2 prosent av brutto driftsinntekter mot 13,4 i landet, så bufferen mot slike sjokk er liten. Samtidig setter eldrebølgen inn. Den mekaniske merutgiften fra befolkningsendringen er 193,8 millioner kroner per år allerede i 2030, i faste priser og før inntektssystemets kompensasjon, og den treffer en omsorgsmodell med svak oppfølging. Drifts- og investeringsanalysen beskriver «et betydelig omstillingsbehov i perioden 2027–2030», men de to størrelsene er ulike og kan ikke legges sammen. 4. De tre beslutningene som haster Først må kommunedirektøren legge fram en rentestrategi som tar fastrenteandel og rentebinding inn i en beregning av faktisk renteutslag, og vurdere å sette av årets mindreforbruk til et rentebufferfond. For det andre må kommunestyret vedta hvilket regnskapsgrunnlag handlingsreglene skal måles på. Økonomiplanen setter et resultatmål «mellom 0,75 og 1,75 prosent av brutto driftsinntekter», og i dag ligger KOSTRA-tallet over intervallet mens årsrapportens tall ligger under det. For det tredje må kommunalsjefen for helse og omsorg gjøre ernæringsscreening og årlig legevurdering til faste rutiner og legge en kompetanseplan for fagandelen, før eldrebølgen gjør svikten dyrere. Ingen av beslutningene er flate kutt. Fagkompetansen i omsorgen og de lovpålagte ytelsene skjermes i alle tre, og kostnadsgapene i sosialtjenesten og barnevernet skal forklares lokalt før de får plass i budsjettet. 5. Økonomisk handlingsrom (MNOK) Handlingsrommet består av beløp som ikke kan legges sammen. Renteutslaget på 28,3 millioner kroner som øvre anslag er en risiko og ikke et rom. Sammenligningsgapene mot gruppen er 45,7 millioner kroner i sosialtjenesten, 39,8 i barnevernet, 38,5 i administrasjon og fellesutgifter og 28,0 i boliger. Alle fire er teoretiske kostnadsgap, aritmetiske avstander og ikke innsparingsmål, og boliggapet er i tillegg ikke behovsjustert. Det eneste beløpet som ligner fri handlefrihet, er at prognosen i tertialrapporten viser et «mindreforbruk på i underkant av 12 millioner kroner», og det bør gå til buffer før det går til nye tiltak.