Oslo: kommuneanalyse 2025

Les kommuneanalysen for Oslo 2025: økonomi, tjenester, ressursbruk og prioriteringer. Se datagrunnlag og metode fra KommuneRadar.

Sammendrag

1. Posisjon Oslo har gjenvunnet driftsbalansen. Netto driftsresultat endte på 3,7 prosent i 2025, over landets 2,3 og gruppens 3,2, etter et tydelig omslag fra året før. Frie inntekter på 88 853 kroner per innbygger ligger over landets 79 083, selv om en del av avstanden kan speile at Oslo også er fylke og bærer fylkesoppgaver. Marginen er likevel tynnere enn nivået tilsier. Netto lånegjeld har steget hvert år siden 2021, disposisjonsfondet er 10,4 prosent av driftsinntektene mot 14,3 i gruppen, og arbeidskapitalen uten premieavvik er minus 5,0 prosent mot 16,9 i gruppen. Årsberetningen viser at en del av overskuddet var øremerkede midler som skal brukes senere, og byrådets budsjettforslag legger opp til en resultatgrad på 0,8 prosent i 2027. 2. Sterkeste og svakeste tjeneste Grunnskolen er både dyrest og best dokumentert. Behovsjustert koster skolen 21 082 kroner per innbygger mot 17 947 i gruppen, men kvaliteten hviler på et bredt grunnlag, og elevenes mestring ligger på 4,0 poeng mot 3,9 i landet. Merkostnaden ligger i undervisning, SFO og særlig lokaler, der byrådet selv beskriver overkapasitet. Mobbingen ligger over landet og må holdes under oppsikt. Sosialtjenesten er svakest. Stønadstiden er 6,5 måneder mot 5,6 i landet og har økt hvert år siden 2022, også for unge voksne, mens kostnaden ligger over gruppen. Kvalitetsgrunnlaget er tynt, og levekår og tjenestepraksis er konkurrerende forklaringer som bare forløpsdata kan skille. 3. Viktigste risiko 12-36 måneder Den største risikoen er at marginen gis bort før bufferen er bygget. Tertialrapporten legger til grunn at 8 milliarder kroner i investeringsregnskapet for 2026 finansieres midlertidig fra likviditeten og senere må lånefinansieres, og budsjettforslaget viser at rente og avdrag stiger til om lag 10,6 milliarder kroner i 2030. Byrådet beskriver selv ny selvkostforskrift som en betydelig økning av kommunens renterisiko. Samtidig kommer demografien. Den mekaniske merutgiften er 2 056,8 millioner kroner per år allerede i 2030 i faste priser, og omsorgsinvesteringene for 2026 ligger ifølge tertialrapporten ca. 0,6 milliarder kroner lavere enn revidert budsjett, mens boligplanen oppgir at byggeprosjekter kan ta rundt ti år fra planlegging til realisering. 4. De tre beslutningene som haster Først må bystyret vedta et bindende bufferkrav for fond og likviditet i budsjettet for 2027, og knytte avviklingen av boligskatten, et inntektstap byrådet selv har tallfestet, til at kravet er nådd. En renteanalyse etter ny selvkostforskrift hører med i samme vedtak. Deretter må byrådet legge fram boligplanen for eldre som egen sak med et tidfestet investeringsløp, og bruke dagens ledige sykehjemsplasser som reserve i stedet for å avvikle dem. Til sist bør skole og barnehage få en bygg- og strukturgjennomgang som skiller areal, standard og husleie, slik at lokalkostnadene kan tas ned uten å røre lærere, pedagoger og arbeidet mot mobbing. 5. Økonomisk handlingsrom (MNOK) Handlingsrommet består av teoretiske kostnadsgap og en renterisiko, og beløpene kan ikke summeres. Grunnskolens gap mot gruppen er 1 899,5 millioner kroner, et regnestykke på behovsjustert grunnlag og ikke et innsparingsmål. Sosialtjenesten har et gap på 784,9 millioner kroner og barnehagen 504,7 millioner kroner, begge teoretiske avstander som først må kontrolleres mot kvalitet og levekår. Kultur og idrett har 722,9 millioner kroner, men uten dokumentert behovsjustering og med hovedstadsfunksjoner som mulig forklaring, så heller ikke dette beløpet kan leses som innsparing. En renteøkning på ett prosentpoeng gir et øvre anslag på 329,0 millioner kroner i året før rentesikring, et utslag som fastrentebindingen demper. Den mest realistiske kilden til styrbart handlingsrom er skolens og barnehagenes lokaler, mens fond og likviditet bør styrkes før inntekter gis bort.

KommuneRadar · Uavhengig analyse av offentlige data · Om tjenesten