Øygarden: kommuneanalyse 2025

Les kommuneanalysen for Øygarden 2025: økonomi, tjenester, ressursbruk og prioriteringer. Se datagrunnlag og metode fra KommuneRadar.

Sammendrag

1. Posisjon Øygarden er en kommune i bedring, men uten reserver. Netto driftsresultat endte på 1,6 prosent av brutto driftsinntekter i 2025, mot 2,3 i landet og 2,0 i gruppen, etter et tydelig løft fra underskudd året før. Resultatet har likevel ligget under TBU-referansen i hvert år siden 2021. Disposisjonsfondet ligger langt under både landet og gruppen, og kommunen har nest lavest disposisjonsfond, men også nest lavest netto lånegjeld i sammenligningsgruppen. Frie inntekter ligger på gruppens nivå, men under landet. Øygarden har altså lånekapasitet, men liten evne til å tåle et dårlig år, og kostnadsbildet er skjevt mellom tjenestene. 2. Sterkeste og svakeste tjeneste Pleie og omsorg er den sterkeste tjenesten målt mot ressursbruken. Området drives rimeligere enn gruppen, med 54,1 millioner kroner lavere utgifter i året, og flere målte signaler er gode, blant annet dagaktivitet for personer med demens og de fysiske rammene i institusjon. Styrken har en tydelig svakhet i ernæringsoppfølgingen, der bare 29,8 prosent av beboerne i institusjon var vurdert for risiko for underernæring, mot 55,3 i kommunesnittet. Barnevernet er den svakeste. Kostnadene ligger langt over gruppen, nesten hele avviket sitter i plasseringstiltak, og andelen barn med tiltak og utarbeidet plan var 83,9 prosent mot 87,9 i kommunesnittet. Høy kostnad følges altså ikke av sterkere saksbehandling. Sosialtjenesten har motsatt profil, med lav kostnad og lange stønadsløp. 3. Viktigste risiko 12-36 måneder Den viktigste risikoen de neste tre årene er at et enkelt svakt år treffer en kommune uten buffer. Arbeidskapitalen utenom premieavvik var 6,5 prosent av brutto driftsinntekter, mot 15,6 i gruppen, og driftsresultatet har vekslet mellom pluss og minus de siste årene. Et nytt underskudd kan da ikke dekkes av fond, men må møtes med tiltak i driften, og et underskudd som ikke dekkes inn, er nettopp situasjonen ROBEK-reglene fanger opp. Renterisikoen forsterker bildet, siden kommunens faktiske renteeksponering ikke er kjent. Samtidig begynner eldreveksten å gi utslag. I SSBs hovedalternativ er den mekaniske merutgiften fra aldringen 29,4 millioner kroner per år i 2030 og 174,7 i 2035, i faste priser og ved uendret dekningsgrad. Beslutningene om buffer og omsorgsmodell må derfor tas mens presset ennå er lite. 4. De tre beslutningene som haster Først bør kommunestyret vedta en handlingsregel for netto driftsresultat og disposisjonsfond i økonomiplanen, slik at overskudd settes av til bufferen er gjenoppbygd, uten at ernæringsoppfølgingen i omsorgen eller tilbudet til plasserte barn brukes som finansiering. Deretter må økonomisjefen innen tre måneder hente fram renteeksponert gjeld og rentebinding fra finansrapporten og gå gjennom selvkostregnskapet for VAR, slik at budsjettet bygger på faktisk risiko og ikke på et øvre anslag. Til slutt må barnevern og kommunehelse gjennom en kontroll av føringspraksis og innhold, med saksgjennomgang av plasseringene og kartlegging av funksjonen for behandling og rehabilitering, før noe omstillingsmål settes. Plasserte barns tilbud og fastlegeordningens kontinuitet skal skjermes i dette arbeidet. 5. Økonomisk handlingsrom (MNOK) Handlingsrommet består av fem beløp som ikke kan legges sammen. VAR-området gir et teoretisk kostnadsgap på 72,1 millioner kroner. Beløpet er en aritmetisk avstand til gruppen og ikke et innsparingsmål, og å lukke gapet ville i praksis kreve høyere gebyrer. Barnevernet og kommunehelsen gir teoretiske kostnadsgap på 59,5 millioner kroner og 51,9. Begge er beregnet på behovsjustert grunnlag, men er fortsatt avstander og ikke dokumenterte innsparinger, og begge må gjennom en kontroll av føring og behov. Samferdsel gir et teoretisk kostnadsgap på 26,3 millioner kroner, som heller ikke er et innsparingsmål. Renterisikoen er av en annen art, og en renteøkning på ett prosentpoeng kan koste inntil 30,4 millioner kroner ekstra i årlige renteutgifter, regnet på hele netto lånegjeld. Beløpet er et øvre anslag, fordi selvkostgjeld og eventuell fastrente ikke er trukket ut. Faktisk handlingsrom finnes først når de lokale gjennomgangene er gjort.

KommuneRadar · Uavhengig analyse av offentlige data · Om tjenesten