Sandefjord: kommuneanalyse 2025
Les kommuneanalysen for Sandefjord 2025: økonomi, tjenester, ressursbruk og prioriteringer. Se datagrunnlag og metode fra KommuneRadar.
Sammendrag
1. Posisjon Sandefjord har den sterkeste kommuneøkonomien i sin KOSTRA-gruppe, men styrken er ikke kjøpt med høye inntekter. Kommunen har gruppens høyeste driftsresultat og gruppens laveste netto lånegjeld, som utgjør 37,4 prosent av brutto driftsinntekter mot 90,1 i landet. De frie inntektene plasserer derimot kommunen midt i gruppen, og også korrigert for utgiftsbehov ligger inntektene under landsnivået. Marginen er altså bygget gjennom nøktern drift. Lavkostnaden i barnevern, kommunehelse og sosialtjenesten hviler samtidig på et kvalitetsgrunnlag som er for tynt til å avgjøre om den er effektivitet eller manglende kapasitet, og ledelsens hovedvalg er hvordan marginen skal omsettes i robusthet før aldringen gjør pleie og omsorg til den dominerende kostnadsdriveren. 2. Sterkeste og svakeste tjeneste Barnehagene er den sterkeste tjenesten i datagrunnlaget. De drives rimeligere enn gruppen, samtidig som barnehagelærere utgjør 45,2 prosent av grunnbemanningen mot 41,2 i landet, og vurderingen hviler på rapportens bredeste kvalitetsgrunnlag. Svakest står barnevernet, ikke fordi kostnaden er lav, men fordi oppfølgingen er tynn. Andelen barn med tiltak som har en plan, har falt hvert år siden 2022 og er nå 84,0 prosent mot 87,0 i landet, og fagbemanningen er lavere enn i landet. Grunnskolen er et annet svakt punkt, fordi kommunen bruker mer enn gruppen, mens andelen elever som blir mobbet, ligger over landet. 3. Viktigste risiko 12-36 måneder Den viktigste risikoen er at marginen brukes opp uten å ha bygget robusthet. Disposisjonsfondet har som andel av driftsinntektene krympet hvert år siden 2023 til tross for solide overskudd, og et akkumulert premieavvik på 13,7 prosent av brutto driftsinntekter skal utgiftsføres i årene som kommer. Samtidig øker antallet innbyggere i åttiårene med 23,4 prosent fram mot 2030 i SSBs hovedalternativ, og presset treffer en hjemmetjeneste der bare 17,5 prosent av de hjemmeboende eldre ble vurdert for underernæring, mot 30,7 i landet. Den andre risikoen er at lave kostnader i barnevern og kommunehelse skjuler behov som kan komme tilbake som tyngre og dyrere saker innenfor samme periode. 4. De tre beslutningene som haster Første beslutning er en handlingsregel for overskudd og fond, med fondsmål, en øvre grense for netto lånegjeld og en øremerket reserve for demografiske merkostnader. Kommunedirektøren bør legge den fram sammen med neste økonomiplan. Andre beslutning er en kapasitetstest av den hjemmebaserte omsorgen, der kommunalsjef for helse og omsorg setter mål for ernæringsoppfølging, dagaktivitet og heltid før omsorgsskiftet videreføres, mens legetjenesten i sykehjemmene skjermes. Tredje beslutning er en terskeltest i barnevern og kommunehelse, som skal vise om lavkostnaden er effektiv drift eller utsatt behov før den brukes som premiss i budsjettet. Alle tre kan settes i gang innen ett år og forutsetter ikke flate kutt. 5. Økonomisk handlingsrom (MNOK) Beløpene under er ulike størrelser og kan ikke legges sammen. Netto driftsresultat var 414,1 millioner kroner i 2025, et årsresultat. Resultatet ligger godt over TBU-referansen for sektoren over tid, så en del av det kan disponeres uten at kommunen faller under referansen. Den delen er likevel ikke et vedtatt budsjettrom, og hvor stor den er, avhenger av hvilket resultatmål kommunestyret selv fastsetter. Disposisjonsfondet er en beholdning på 1 378,2 millioner kroner, en buffer som bare kan brukes én gang. Mot dette står et demografisk behovstall på 679,2 millioner kroner per år i 2040, i faste priser og med dagens dekning, en modellert størrelse og ikke et budsjett. De teoretiske kostnadsgapene mot gruppen er hver for seg små, størst i grunnskolen, og ingen av dem er et innsparingsmål. Handlingsrommet ligger i hvordan årsresultatet og fondet disponeres, ikke i kutt.
KommuneRadar · Uavhengig analyse av offentlige data · Om tjenesten