Sandnes: kommuneanalyse 2025
Les kommuneanalysen for Sandnes 2025: økonomi, tjenester, ressursbruk og prioriteringer. Se datagrunnlag og metode fra KommuneRadar.
Sammendrag
1. Posisjon Sandnes driver tjenestene nøkternt og har den sterkeste balansen blant de store byene, men en tynn buffer. Kommunen har lavest netto lånegjeld i ASSS-gruppen, og driftsresultatet på 2,9 prosent av brutto driftsinntekter i 2025 er tilbake over TBU-referansen på 1,75 prosent. Disposisjonsfondet er derimot omtrent halvert siden 2021, og kommunen havner på sjuendeplass i gruppen på fond. Inntektene er smale. Frie inntekter var 74 267 kroner per innbygger, under landet på 79 083, og kommunedirektøren beskriver selv en økonomi «preget av lavere inntekter enn landsgjennomsnittet». Den nøkterne driften er derfor mer et svar på smale rammer enn et valg tatt i overflod. 2. Sterkeste og svakeste tjeneste Grunnskolen er den sterkeste tjenesten. Den koster 653 kroner per innbygger mindre enn landet etter behovsjustering og leverer læringsresultater over snittet. Andelen mobbede elever er 10,0 prosent, fortsatt under landets 10,8, men andelen har økt siden 2021 og må følges tett. Barnevernet fortjener også omtale, fordi tjenesten er blant de rimeligste og avslutter 98 prosent av undersøkelsene innen fristen mot 91 i landet. Sosialtjenesten er den svakeste. Den ligger 1 131 kroner per innbygger over gruppen, nesten hele merutgiften sitter i økonomisk stønad til livsopphold, og stønadstiden er 6,4 måneder mot 5,6 i landet. Høy kostnad og lange løp er den mest krevende kombinasjonen, men vurderingen hviler på få indikatorer. Pleie og omsorg er rimelig, men tung på institusjon, og den lave kostnaden kan være slakk eller drift helt ut mot marginen. 3. Viktigste risiko 12-36 måneder Den største risikoen er at investeringsløftet kommer før bufferen er bygd opp igjen. Økonomiplanforslaget legger opp til driftsresultater under kommunestyrets eget mål både i 2027 og 2028, altså i de årene da byggeprosjektene skal finansieres. Samtidig blir kapitalkostnadene tyngre gjennom hele planperioden etter hvert som nye lån tas opp, og ifølge planen «vil kommunen bryte måltallet i 2029» for langsiktig lånegjeld. Eldreomsorgen er den tjenestemessige risikoen. Kommunen skriver at veksten i antall eldre må håndteres «med lavere kvalitet enn dagens tjenestetilbud». Demografien gir lite press før 2030, men den mekaniske merutgiften når 542,7 millioner kroner per år i 2040 i faste priser, et behovstall og ikke et budsjett. Med et tynt fond finnes lite å gå på hvis inntektene svikter i samme periode. 4. De tre beslutningene som haster Først må kommunestyret fastsette et eget, risikobasert buffermål for disposisjonsfondet når økonomiplanen behandles i desember, med en opptrapping som stanser tæringen. Dernest må tjenestemiksen og føringen på funksjon 257 i eldreomsorgen være avklart før investeringsvedtakene for Lunde og Hana, slik at byggene dimensjoneres for en valgt modell og ikke for dagens institusjonstunge drift. Til sist må renterisikoen avstemmes før nye lån tas opp, fordi KOSTRA-anslaget og finansrapportens stresstest gir svært ulike tall. Analysen av stønadsløpene i sosialtjenesten bør følge rett etter. Ingen av beslutningene er kutt, og kompetansen rundt de sykeste beboerne, kvalifiseringsprogrammet og undervisningen i ordinære klasser skal skjermes. 5. Økonomisk handlingsrom (MNOK) Beløpene under er av ulik art og kan ikke legges sammen. Sosialtjenesten har et teoretisk kostnadsgap på 91,8 millioner kroner mot gruppen og kommunehelsen 41,1, begge behovsjustert. Gapene er aritmetiske avstander og ikke innsparingsmål, og de må prøves mot behov og kvalitet lokalt. Boliger og samferdsel gir 29,2 millioner kroner og 22,2 uten behovsjustering, også teoretiske kostnadsgap med svakere grunnlag. En renteøkning på ett prosentpoeng gir et øvre anslag på 37,2 millioner kroner i høyere netto renteutgifter før rentesikring. Perioderapportens egen stresstest av en kraftigere renteøkning lander langt lavere, fordi kommunen der lar renteinntektene på utlån og bankinnskudd motvirke det meste av merkostnaden. Kommunens egne grep er av en tredje type, og forslaget regner med inntekter fra «eiendomsskatt på næringseiendommer fra og med 2029» før takseringen er gjort. Reelt handlingsrom ligger i pusterommet fram mot 2030, ikke i noen sum av disse beløpene.
KommuneRadar · Uavhengig analyse av offentlige data · Om tjenesten