Stange: kommuneanalyse 2025

Les kommuneanalysen for Stange 2025: økonomi, tjenester, ressursbruk og prioriteringer. Se datagrunnlag og metode fra KommuneRadar.

Sammendrag

1. Posisjon Stange har på fem år gått fra solid overskudd til underskudd, og netto driftsresultat har ligget under TBU-referansen tre år på rad. I KOSTRA-gruppe 9 er kommunen blant de svakeste på driftsresultat, men har gruppens tredje sterkeste disposisjonsfond. Bildet av et solid fond holder likevel dårlig. Årsregnskapet oppgir at det ved utgangen av 2025 var «kun igjen 11,8 mill. kroner av disposisjonsfondet som ikke er bundet opp i premieavvik», og den vedtatte økonomiplanen forutsetter fortsatte underskudd. Frie inntekter ligger under både landet og gruppen, så kommunen har ikke et inntektsforsprang å gå på. Kommunestyret har sluttet seg til en varig omstilling, og spørsmålet nå er hvor den skal treffe. 2. Sterkeste og svakeste tjeneste Grunnskolen er kommunens sterkeste tjeneste. Elevene opplever et læringsmiljø over landet, og andelen som blir mobbet er lavere enn i landet, mens selve undervisningen koster omtrent som i gruppen. Merkostnaden i skolen sitter i lokalene, ikke i klasserommet. Barnehagene står også sterkt, med full oppfyllelse av pedagognormen og en bemanning med flere barne- og ungdomsarbeidere enn landet. Den svakeste tjenesten er pleie og omsorg, målt ved standard og stabilitet snarere enn kostnad. Bare 51,4 prosent av institusjonsplassene var brukertilpassede enerom med eget bad i 2024, mot 94,7 i landet, og heltidsandelen i institusjon er lav. Tjenesten koster mindre enn gruppen, så svakheten handler ikke om høy kostnad, men om hva pengene kjøper. Sosialtjenesten er et annet svakt punkt: den koster mer enn gruppen, mens stønadsløpene for unge voksne er lengre enn i landet. 3. Viktigste risiko 12-36 måneder Den viktigste risikoen er at bufferen tømmes før omstillingen virker. Kommunedirektøren skriver i rammesaken at «Uten tiltak vil disposisjonsfondet være tømt i 2031», og den vedtatte planen bygger på negative resultater i hele perioden. Tre forhold kan forsere utviklingen. Inntektene svikter allerede: tertialrapporten melder at kommunen per august hadde mottatt «40,7 mill. kroner mindre skatteinntekter enn prognostisert periodisert budsjett». Renten slår raskt inn, fordi finansrapporten viser at «75,00 % har en rentebinding på 1 år eller mindre». Og omstillingen er krevende å gjennomføre, med mange tiltak samtidig i en organisasjon der kjerneadministrasjonen allerede er slankere enn i gruppen og sykefraværet ifølge årsrapporten er høyt. Kommer tiltakene sent eller gir mindre enn forutsatt, må fondet ta støyten. 4. De tre beslutningene som haster Første beslutning gjelder grunnlaget for budsjettet i desember. Kommunedirektøren må få gjennomgått føringen på administrasjonslokaler, skolelokaler, helsestasjon og hjemmetjenestene før benchmarkgapene brukes som omstillingsmål, slik at kuttene treffer reelle kostnader og ikke bokføring. Andre beslutning gjelder renten. Økonomisjefen bør legge fram en strategi for rentebinding og gjeldsforvaltning som kommunestyret kan vedta, med en stresstest for høyere rente. Tredje beslutning gjelder eldreomsorgen. Kommunestyret må ta stilling til hvilken tjenestemiks kommunen skal ha mot 2040, og prøve avviklingen av omsorgsboliger og bofellesskapsplasser mot veksten i de eldste aldersgruppene før vedtakene gjennomføres. I alle tre skal undervisningen i grunnskolen, pedagogtettheten i barnehagene og fristene i barnevernet skjermes. 5. Økonomisk handlingsrom (MNOK) Rapporten finner fire teoretiske kostnadsgap og én modellert renteeffekt, og beløpene kan ikke legges sammen. Avstanden til gruppen er 29,1 millioner kroner i administrasjonen, 18,1 millioner kroner i sosialtjenesten, 16,4 millioner kroner i grunnskolen og 7,8 millioner kroner i kommunehelsen. Dette er aritmetiske avstander på behovsjustert grunnlag, ikke beløp kommunen kan hente ut, og de største av dem sitter i lokaler og helsestasjon der føringen må avklares først. Renterisikoen er mer håndfast: ett prosentpoeng høyere rente gir om lag 16,1 millioner kroner per år i ekstra renteutgifter før rentesikring, og med kort rentebinding ligger anslaget nær den faktiske eksponeringen. Kommunedirektøren anslår et samlet omstillingsbehov på «126 mill. kroner i 2028» for å nå måltallet for driftsresultatet. Gapene kan vise hvor kommunen bør lete, men de kan ikke regnes opp mot dette behovet.

KommuneRadar · Uavhengig analyse av offentlige data · Om tjenesten