Stavanger: kommuneanalyse 2025

Les kommuneanalysen for Stavanger 2025: økonomi, tjenester, ressursbruk og prioriteringer. Se datagrunnlag og metode fra KommuneRadar.

Sammendrag

1. Posisjon Stavanger har gjenvunnet driftsbalansen. Netto driftsresultat steg kraftig i 2025 etter et underskudd året før og ligger over TBU-referansen, men under KOSTRA-gruppen. Kapitalsiden er kommunens klareste styrke: netto lånegjeld var 70,2 prosent av brutto driftsinntekter mot 88,2 i gruppen, og kommunen har den laveste rente- og avdragsbelastningen i KOSTRA-gruppen. Balansen hviler likevel på inntekter kommunen selv ikke regner som varige. Årsrapporten skriver at resultatet er påvirket av høyere finansinntekter enn forutsatt, og at merinntektene «ikke gir grunnlag for å øke kostnadsnivået i årene framover». Samtidig anslår andre tertialrapport et merforbruk i tjenesteområdene på 186,1 millioner kroner for 2026. 2. Sterkeste og svakeste tjeneste Grunnskolen er den sterkeste tjenesten. Kostnaden ligger 568 kroner per innbygger under landet etter behovsjustering, mens grunnskolepoengene ligger over landsnivået. Svakheten i skolen er mobbingen, som har økt siden 2021. Barnehagen er den svakeste. Bare 38,1 prosent av barnehagene oppfyller pedagognormen, mot 65,3 i landet, og hver barnehagelærer har ansvar for 15,8 barn mot 13,5 i landet. Problemet er bemanningens sammensetning, ikke ressursnivået. To andre svakheter følger tett: i sosialtjenesten varer et gjennomsnittlig stønadsløp 6,2 måneder mot 5,6 i landet, og i sykehjemmene fikk 7,6 prosent av beboerne antibiotika ved siste måling, mot 3,9 i landet. 3. Viktigste risiko 12-36 måneder Den største risikoen er at driftsbalansen viser seg å hvile på finansinntekter som ikke varer. Tjenesteområdene går med merforbruk, finansinntektene er ikke varige, og økonomiplanforslaget legger opp til moderate driftsresultater gjennom planperioden, samtidig som gjeldsgraden stiger til 75 prosent i 2030, over kommunens eget mål. Renter og avdrag på investeringslån er budsjettert å stige år for år gjennom hele planperioden, slik at en større del av driftsinntektene bindes til kapitalkostnader. Samtidig begynner eldreveksten å slå inn: den mekaniske merutgiften er 303,0 millioner kroner per år i 2030, i faste priser, før presset for alvor tar til senere i perioden. Den lave gjelden kan dessuten til dels speile investeringer som er skjøvet fram, fordi investeringsstans og forskjøvet vedlikehold har holdt investeringene nede mens etterslepet i formålsbyggene ligger igjen. 4. De tre beslutningene som haster Først må kommunen kartlegge de lange sosialhjelpsløpene, særlig blant unge voksne, slik at levekår og tjenestepraksis kan skilles før et kostnadsmål settes. Dernest trenger barnehagen en plan for å oppfylle pedagognormen, der kapasitet som frigjøres med færre barn i barnehagealder brukes til å gjøre assistentstillinger om til barnehagelærerstillinger. Som tredje beslutning må kommunestyret behandle skolestruktur, omsorgsbygg, vedlikehold og gjeld som ett samlet beslutningsgrunnlag før investeringsplanen vedtas, og ta stilling til om kommunens eget gjeldsmål skal styre eller revideres. Antibiotikabruken i sykehjemmene bør gjennomgås parallelt, fordi den kan følges opp raskt og uten store kostnader. 5. Økonomisk handlingsrom (MNOK) Fem teoretiske kostnadsgap mot gruppen viser hvor avstandene ligger: kultur og idrett 235,4 millioner kroner, sosialtjenesten 167,6, administrasjonen 100,0, kommunehelsen 91,8 og plan, kulturminner, natur og nærmiljø 88,4. Beløpene er aritmetiske avstander og ikke innsparinger, kultur og plan er ikke behovsjustert, og gapene kan ikke legges sammen. Kommunen har dessuten allerede vedtatt og foreslått omstillingstiltak som må regnes inn før nye mål settes. På finanssiden gir en renteøkning på ett prosentpoeng om lag 52,0 millioner kroner i ekstra netto renteutgifter per år, et øvre anslag før rentesikring som dempes av at fastrenteandelen var 65 prosent ved utgangen av 2025 ifølge finansrapporten. Handlingsrommet må dermed hentes i driften, ikke i balansen.

KommuneRadar · Uavhengig analyse av offentlige data · Om tjenesten