Stjørdal: kommuneanalyse 2025
Les kommuneanalysen for Stjørdal 2025: økonomi, tjenester, ressursbruk og prioriteringer. Se datagrunnlag og metode fra KommuneRadar.
Sammendrag
1. Posisjon Stjørdal kombinerer slanke velferdstjenester med en økonomi som har lite å gå på. Netto driftsresultat endte på 0,9 prosent av brutto driftsinntekter i 2025, godt under referansen fra Teknisk beregningsutvalg (TBU) på 1,75 prosent. Disposisjonsfondet utgjør 5,2 prosent av brutto driftsinntekter, og bufferen krympet fra 2021 til 2024 før den tok seg litt opp siste år. Presset kan henge sammen med inntektssiden. Frie inntekter var 73 379 kroner per innbygger, lavere enn gruppens 76 252, og Stjørdal ligger langt nede i sammenligningsgruppen på dette målet. Med knappe inntekter holder kommunen likevel pleie og omsorg på 24 642 kroner per innbygger, klart under gruppens 28 037, mens kvaliteten i de fleste tjenestene ligger nær snittet. Driften er med andre ord allerede stram, og motstandskraften mot nye belastninger er svak. 2. Sterkeste og svakeste tjeneste Barnehagen er kommunens sterkeste tjeneste. Blant de ansatte har 47,3 prosent barnehagelærerutdanning, et godt stykke over kommunesnittet på 40,8, og tjenesten koster 11 617 kroner per innbygger, noe lavere enn gruppens 11 965. Høy fagtetthet til moderat pris er en kombinasjon ledelsen bør verne om når rammene strammes. Svakest står sosialtjenesten når ressursbruk holdes opp mot resultater. Netto driftsutgift var 6 745 kroner per innbygger, tydelig over gruppens 5 436, og gjennomsnittlig stønadstid har økt hvert år siden 2022. Hjemmetjenesten utgjør et annet svakt punkt. Bare 15,2 prosent av de hjemmeboende eldre fikk vurdert ernæringsrisiko, langt under kommunesnittet på 27,0, og andelen har gått ned siden 2022. 3. Viktigste risiko 12-36 måneder Renten er den nærmeste trusselen. Regnet på hele netto lånegjeld kan ett prosentpoeng høyere rente gi inntil 29,8 millioner kroner i ekstra renteutgifter hvert år. Tallet er et øvre anslag og ikke en beregnet effekt, fordi selvkostfinansiert gjeld ligger i grunnlaget, og faktisk rentebærende eksponering må verifiseres mot kommunens balanse og lånevilkår. Med et resultat under TBU-referansen og et disposisjonsfond i nedre halvdel av gruppen har kommunen lite å møte et slikt rentesjokk med. Samtidig begynner eldrebølgen å gi utslag i driften. Den demografiske merutgiften er beregnet til 13,4 millioner kroner per år i 2030 og stiger til 192,2 millioner kroner i 2040, der pleie og omsorg står for 95,7 prosent av veksten. Fram mot 2050 blir innbyggerne mellom åtti og nitti år 75,9 prosent flere, og de over nitti år øker med 220,6 prosent. Presset lander først i hjemmetjenesten, der kvalitetsbildet i dag er svakest. 4. De tre beslutningene som haster Den første beslutningen gjelder bufferen. Økonomisjefen bør innen tre måneder tallfeste hvor stor del av gjelden som faktisk er rentebærende, med startlån, videreutlån og selvkostområdene holdt utenfor, og foreslå et fondsmål som tåler et rentesjokk uten at tjenestene må strammes inn midt i et budsjettår. Uten dette tallet vet ikke ledelsen hvor stor renterisikoen egentlig er. Den andre gjelder sosialtjenesten. Kommunedirektøren bør bestille en gjennomgang av rådgivning og forebyggende arbeid, introduksjonsordningen og stønadsløpene, slik at ledelsen forstår hva som driver merforbruket før noe møtes med rammekutt. Gjennomgangen bør være ferdig før neste økonomiplan og skille mellom forhold kommunen styrer selv og forhold som følger av arbeidsmarked og bosetting. Den tredje gjelder eldreomsorgen. Kommunalsjefen for helse og omsorg bør legge fram en kapasitetsplan for hjemmetjenesten fram mot 2030 og samtidig stramme inn rutinene for ernæringsvurdering og antibiotikabruk. I sykehjemmene lå antibiotikabruken, målt som andel av beboerne, på 28,6 prosent ved siste måling, langt over kommunesnittet på 4,7, selv om en punktmåling i en liten beboergruppe kan svinge mye. Ingen av de tre tiltakene krever nye kutt i tjenester som allerede drives slankt. 5. Økonomisk handlingsrom (MNOK) Handlingsrommet ligger i styring av enkeltområder, ikke i generelle kutt. Sosialtjenesten har et teoretisk kostnadsgap på 32,9 millioner kroner mot gruppen. Beløpet er en aritmetisk avstand på behovsjustert grunnlag og ikke et mål for kutt, fordi kvalitet, brukersammensetning og lokal gjennomførbarhet ikke er dokumentert. Kultur og idrett har et teoretisk kostnadsgap på 22,2 millioner kroner, men heller ikke dette er et mål for kutt, og grunnlaget tar ikke hensyn til anlegg, frivillighet eller lokale prioriteringer. Samferdsel og VAR har teoretiske kostnadsgap på 5,8 millioner kroner og 5,3 millioner kroner, med samme forbehold om at avstanden er aritmetisk og ikke et mål for kutt. VAR finansieres dessuten av gebyrer etter selvkost og frigjør ikke midler til andre tjenester. De fire beløpene er målt mot ulike grunnlag og kan ikke legges sammen til ett tall. På kostnadssiden venter en demografisk merutgift på 86,5 millioner kroner per år allerede i 2035. Lettelsen fra færre barn i skolealder kommer sent og gradvis, mens eldreomsorgens behov melder seg langt tidligere. Et eventuelt handlingsrom bør derfor gå til å bygge fond og ruste hjemmetjenesten, ikke til nye tiltak med varige driftskostnader.
KommuneRadar · Uavhengig analyse av offentlige data · Om tjenesten