Sula: kommuneanalyse 2025
Les kommuneanalysen for Sula 2025: økonomi, tjenester, ressursbruk og prioriteringer. Se datagrunnlag og metode fra KommuneRadar.
Sammendrag
1. Posisjon Sula driver de fleste tjenestene nøkternt, men har likevel gått med negativt driftsresultat tre år på rad og tært ned disposisjonsfondet. Driftsresultatet har gått klart ned siden 2021, selv om resultatet bedret seg siste år, og fondet har falt hvert år siden 2022 til et nivå under kommunens eget mål. Rente- og avdragsbelastningen er 8,9 prosent av brutto driftsinntektene, mot 6,9 i landet, og gjelden bak den er høy. Frie inntekter er 78 175 kroner per innbygger mot 79 083 i landet, men det korrigerte inntektsnivået i kommuneproposisjonen, som årsmeldingen gjengir, viser et klart smalere inntektsgrunnlag. Balansen kommunen planlegger fra 2027 hviler på omstilling og høyere eiendomsskatt, og den er betinget, ikke oppnådd. 2. Sterkeste og svakeste tjeneste Sterkest står grunnskolen. Den ligger 2 271 kroner per innbygger lavere enn KOSTRA-gruppen behovsjustert, med læringsmiljø nær landet på et bredt indikatorgrunnlag. Lavkostnaden må likevel testes mot høy spesialundervisning, lave lokalkostnader og mobbing over landsnivået, særlig på mellomtrinnet. Svakest står pleie og omsorg, kommunens største tjeneste. Den ligger 2 434 kroner per innbygger over gruppen uten synlig kvalitetsgevinst, og bare 17,2 prosent av de ansatte i hjemmetjenestene arbeider heltid, mot 29,2 i landet. Avviket ligger i bemannede boliger snarere enn institusjon, og en del kan henge sammen med føringspraksis. Kommunens egne dokumenter spriker: kommunedirektøren beskriver en relativt høy dekningsgrad av heldøgnsplasser, mens økonomiplanen kaller manglende kapasitet den største flaskehalsen. 3. Viktigste risiko 12-36 måneder Den viktigste risikoen er at bufferen er brukt opp før balansen kommer. Tertialrapporten anslår at «disposisjonsfondet reduserast frå 66,3 mill pr 31.12.25 til 54,6 mill pr 31.12.26», og årets bedring hviler delvis på finansavkastning som kommunen selv kaller usikker. Samtidig må alle fastrentelånene refinansieres innen fem år, ifølge finansrapporten, til rentekostnader som kommunen venter vil øke. Den tredje risikoen er at tjenestehuset vedtas før omsorgsmodellen er avklart: et bygg i ett trinn binder kapitalkostnader i tiår, mens SSBs hovedalternativ gir svakere folkevekst enn kommunens egen strategi la til grunn. Uteblir omstillingen eller økningen i eiendomsskatten, møter kommunen eldrebølgen med en tom buffer. 4. De tre beslutningene som haster Først må kommunestyret avklare omsorgsmodellen og føringen mellom bolig og institusjon før tjenestehuset dimensjoneres, slik at rapportens største kostnadsavvik kan skilles i drift og bokføring. Dernest bør budsjettet for 2027 inneholde et risikobasert buffermål og en bremse på fondsbruken, med driftsresultatet rapportert uten ekstraordinær finansavkastning. Som tredje beslutning må kommunedirektøren legge fram en rentestrategi før fastrentelånene forfaller, der renteeksponerte lån skilles fra startlån og selvkostlån med rentedekning. Heltids- og kompetanseløftet i helse og omsorg er tiltaket med lengst virketid og bør startes parallelt. Tidlig innsats for barn og demensomsorgen skal skjermes i alle tre beslutningene. 5. Økonomisk handlingsrom (MNOK) Beløpene er av ulik art og kan ikke legges sammen. Pleie og omsorg har et teoretisk kostnadsgap mot gruppen på 23,6 millioner kroner i kommunens egne kroner. Beløpet er en aritmetisk avstand, ikke et innsparingsmål, og en del kan forsvinne ved lik føring. Barnehagen har et teoretisk kostnadsgap på 3,8 millioner kroner; også dette er en avstand og ikke et mål, og merkostnaden ligger både i ordinær drift og i styrket tilbud, som bør skjermes. En renteøkning på ett prosentpoeng øker netto renteutgifter med om lag 9,0 millioner kroner i året, beregnet på netto renteeksponering og før rentesikring, som et øvre anslag. Kommunens egne grep er av en tredje type: i presentasjonen av tertialrapporten legger kommunedirektøren til grunn «7 mill. kroner i ytterlegare innsparing» og en eiendomsskatt som gir «om lag 12 mill. kroner i auka inntekter» i 2027. Bare disse siste er beslutninger kommunestyret kan fatte direkte i neste budsjett.
KommuneRadar · Uavhengig analyse av offentlige data · Om tjenesten