Sunnfjord: kommuneanalyse 2025

Les kommuneanalysen for Sunnfjord 2025: økonomi, tjenester, ressursbruk og prioriteringer. Se datagrunnlag og metode fra KommuneRadar.

Sammendrag

1. Posisjon Sunnfjord har inntektene, men ikke marginen. Kommunen har de tredje høyeste frie inntektene per innbygger i KOSTRA-gruppen, og inntektene ligger over både gruppen og landet. Likevel utgjorde netto driftsresultat i 2025 bare 10,5 millioner kroner, og resultatet lå under TBU-referansen for fjerde år på rad. Disposisjonsfondet var 50,2 millioner kroner, femte lavest i gruppen målt mot brutto driftsinntekter. Gjelden er ingen alarm, men bufferen er nesten borte. Økonomiplanen stiller selv samme diagnose og peker på driftsnivået, ikke på inntektene, som problemet. 2. Sterkeste og svakeste tjeneste Sterkest står oppvekst. Grunnskolen har lav mobbing, 7,5 prosent mot 10,4 i landet, og 76 prosent av barnehagene oppfyller pedagognormen mot 65,3 i landet. Begge koster mer enn gruppen, men merkostnaden følger med målt kvalitet. Svakest står barnevernet. Bare 85 prosent av undersøkelsene ble avsluttet innen lovens frist mot 91 i landet, og andelen har falt markert siden 2022. Fastlegetilgangen er nest svakest, med 10,2 prosent av listeinnbyggerne uten fast lege mot 2,1 i landet. Omsorgen er dyrest og minst avklart, med en skjev miks der bemannede boliger bærer hele merkostnaden. 3. Viktigste risiko 12-36 måneder Den viktigste risikoen er at omstillingen ikke gir effekt før bufferen trengs. Ifølge årsmeldingen gikk regnskapet for 2025 i balanse bare ved å stryke avsetningen til disposisjonsfond, og kommunedirektørens prognose for 2026 bruker samme grep for å dekke sektorenes merforbruk. Framlegget til ny økonomiplan forutsetter full måloppnåelse på vedtatte krav, mens tertialrapporten melder etterslep nettopp i helse, sosial og omsorg. Samtidig har kommunen en stor netto renteeksponering. Renteendringer slår derfor raskt inn i driften, og fastrenteavtalene demper bare deler av utslaget. Et nytt merforbruk uten en avsetning å stryke må dekkes inn etter kommunelovens regler. Der ligger ROBEK-risikoen, og den kan materialisere seg lenge før eldreveksten tar fart etter 2030. 4. De tre beslutningene som haster Først må kommunestyret vedta en flerårig fondsplan med avsetninger som ikke strykes i årsoppgjøret, og få avklart rentebinding og sikring. Deretter må omsorgsmodellen velges før investeringen i nytt omsorgssenter bindes, og føringen i bemannede boliger må gjennomgås slik at kostnaden blir forklart. Til sist må oppvekstreduksjonen tas gjennom en samlet struktursak for bygg og enheter, slik at pedagogtetthet, pedagognorm og læringsmiljø skjermes. Parallelt må fastlegelistene fylles og barnevernets undersøkelseskapasitet styrkes, fordi svikt der rammer de mest sårbare først. Ingen av beslutningene er flate kutt. Hver av dem krever at tjenestene som skal skjermes, er navngitt før kravet fordeles. 5. Økonomisk handlingsrom (MNOK) Beløpene under er av ulik art og kan ikke summeres. For å nå TBU-referansen manglet driftsresultatet om lag 38,6 millioner kroner i 2025. Mot landet viser de teoretiske kostnadsgapene 28,6 millioner kroner i pleie og omsorg, 21,1 i grunnskole og 29,9 i samferdsel. Barnehagen har også et teoretisk gap mot landet, men der veier forbeholdet om kvalitet tyngst. Dette er aritmetiske avstander og ikke innsparingsmål: kvaliteten i barnehage og skole er god, og samferdselstallet er ikke behovsjustert. Mot gruppen er gapene større i oppvekst, slik kapitlet om handlingsrom viser. Kommunens egen plan er mer krevende enn gapene. Framlegget viser til et «ytterlegare innsparingskrav på 91,1 millionar kroner med effekt frå 1. januar 2027», nå fordelt over tre år. Kravet er mest realistisk dersom det tas gjennom struktur og en valgt omsorgsmodell, og minst realistisk som flate kutt.

KommuneRadar · Uavhengig analyse av offentlige data · Om tjenesten