Tokke: kommuneanalyse 2025

Les kommuneanalysen for Tokke 2025: økonomi, tjenester, ressursbruk og prioriteringer. Se datagrunnlag og metode fra KommuneRadar.

Sammendrag

1. Posisjon Tokke er økonomisk solid, men soliditeten hviler på kraften. Netto driftsresultat endte på 2,0 prosent i 2025, over TBU-referansen på 1,75 prosent og godt foran gruppens 0,5 prosent, etter en snuoperasjon fra et dypt underskudd året før. Disposisjonsfondet er 20,2 prosent av brutto driftsinntekter mot 14,0 i gruppen, og kommunen har tredje lavest netto lånegjeld blant 28 kommuner i KOSTRA-gruppe 6. Driften bærer likevel ikke seg selv. Grunnskolen koster 25 612 kroner per innbygger behovsjustert mot 21 018 i gruppen, barnehagen 19 213 kroner mot 14 800 og pleie og omsorg 34 468 kroner mot 31 545. Årsmeldingen peker selv på «meirinntekter frå konsesjonskraftsal» som hovedforklaring på at resultatet ble bedre enn budsjettert, og kommunedirektørens driftsanalyse konkluderer med at «Tokke har ikkje ein berekraftig økonomi». Robustheten kommer fra kraften, ikke fra en drift som er tilpasset inntektene. 2. Sterkeste og svakeste tjeneste Kommunehelse er sterkest. Kostnaden ligger bare 484 kroner per innbygger over gruppen, og kapasiteten er høy: kommunen har 22,3 legeårsverk per 10 000 innbyggere mot 13,0 i landet, og 100 prosent av fastlegene er spesialister i allmennmedisin mot 66,0. Svakheten er at listevarigheten falt siste år. Grunnskolen er svakest i forholdet mellom pris og resultat. Den ligger 4 594 kroner per innbygger over gruppen behovsjustert, mens læringskulturen i Elevundersøkelsen er 3,4 poeng mot 3,8 i landet og har falt siden 2021. På 10. trinn oppgir 20,0 prosent at de er mobbet, mot 9,6 på samme trinn i landet, men tallet gjelder 6 av 30 elever. Lesing på 8. trinn ligger derimot langt over landet, så pengene ser ut til å kjøpe faglige resultater, men ikke trivsel. Barnehagen ligger nær samme kategori, med pedagognormen oppfylt i bare 25,0 prosent av barnehagene mot 65,3 i landet. 3. Viktigste risiko 12-36 måneder Den største risikoen er at kraften svikter før driften er tilpasset. Økonomiplanen anslår at et prisfall kan gi inntekter om lag 20 millioner kroner lavere enn budsjettert i ett enkelt år, samtidig som planbanen tar lånegjelden til 86,6 prosent i 2027 mot et eget tak på maks 75 prosent. Årsmeldingen oppgir en fastrenteandel på 23,6 prosent av samla lånegjeld, under reglementets krav. Gjennomføringsrisikoen er like tung. Tertialrapporten skriver om institusjonskuttet at «ein har ikkje klart å spare inn summen som vart kutta enda», mens ernæringsscreeningen i sykehjemmet er 26,3 prosent mot 59,9 i landet. Skolebygget kan binde kapital og driftsform i flere tiår, og kostnadsoverslaget opererer med to ytterkanter som ligger langt fra hverandre, slik at valget av løsning i seg selv er en økonomisk beslutning. 4. De tre beslutningene som haster Første beslutning er en budsjettregel for 2027 om at kraftinntekter over budsjettert nivå går til bufferfond og nedbetaling av lån, ikke til varig drift, slik at tjenestene skjermes mot brå kutt i et lavprisår. Andre beslutning er en forpliktende plan for institusjonsomleggingen, der reduksjonen i langtidsplasser følges av korttidsplasser, bemannede boliger og en hjemmetjeneste som tar imot behovet, med heltidskulturen og legeoppfølgingen skjermet. Tredje beslutning er å prøve skolebygget mot SSBs framskriving og avklare kostnadsspennet før totalentreprisen lyses ut. Alle tre forutsetter at føringspraksisen på funksjonene der avvikene står, er avklart, slik at kommunestyret vedtar på sammenlignbare tall. 5. Økonomisk handlingsrom (MNOK) De teoretiske kostnadsgapene mot gruppen er 13,6 millioner kroner i kultur og idrett, 11,3 millioner kroner i grunnskolen, 8,6 millioner kroner i pleie og omsorg, 8,0 millioner kroner i barnehagen og 3,4 millioner kroner i plan og kulturminner. Beløpene er aritmetiske avstander, ikke innsparingsmål, og de kan ikke summeres. Kommunedirektørens innsparingssak tallfestet i tillegg hva som måtte til for et resultat i balanse. Slike behovstall måler hvor mye resultatet må styrkes, ikke hvor pengene finnes, og tiltakene i saken ble ikke vedtatt. Kraften svinger mer enn noe av dette, og tertialrapporten anslår merinntekter på ca 25 mill kr fra konsesjonskraft i 2026. På lengre sikt gir demografien en mekanisk merutgift på 16,9 millioner kroner per år i 2040, drevet av aldersgruppene 67 år og eldre. Handlingsrommet ligger i å la kraftårene bygge buffer og betale ned gjeld, mens driften tilpasses der merkostnaden ikke følges av kvalitet, før eldreveksten setter dagsordenen etter 2030.

KommuneRadar · Uavhengig analyse av offentlige data · Om tjenesten