Tromsø: kommuneanalyse 2025
Les kommuneanalysen for Tromsø 2025: økonomi, tjenester, ressursbruk og prioriteringer. Se datagrunnlag og metode fra KommuneRadar.
Sammendrag
Om tallgrunnlaget Tallene for Tromsø i denne rapporten er KOSTRA-tall fra SSB, fordi de lar kommunen sammenlignes med andre på samme grunnlag. For 2025 må de leses med et forbehold. Kommunen korrigerte årsregnskapet etter fristen for innsending til KOSTRA, og årsmeldingen opplyser at det «ikke er fullt samsvar mellom avlagt årsregnskap/årsmelding og tallene som finnes i KOSTRA». Ifølge årsmeldingen vil tallene i KOSTRA ikke være oppdatert før SSB publiserer de foreløpige 2026-tallene, som vil gjøres 15. mars 2027. Hovedbildet er det samme, men kommunekassens eget regnskap er svakere enn KOSTRA-tallene. Netto driftsresultat hadde «en negativ resultatgrad på 0,35 % av driftsinntektene», og korrigert for bundne driftsfond var resultatgraden minus 1,05 prosent. Disposisjonsfondet som KOSTRA viser, ligger i de kommunale foretakene, mens årsregnskapet slår fast at det ikke er midler på disposisjonsfond i kommunekassen ved utgangen av året. 1. Posisjon Tromsø går inn i ROBEK med den svakeste økonomien i storbygruppen. Tertialrapporten opplyser at kommunen ble «26. august 2026 innmeldt i ROBEK». Netto driftsresultat var minus 0,1 prosent av brutto driftsinntekter, mot 3,2 i gruppen og 2,3 i landet. Disposisjonsfondet utgjør 0,8 prosent av driftsinntektene mot 14,3 i gruppen. Netto lånegjeld er 118,4 prosent mot 88,2 i gruppen. Blant storbyene ligger kommunen sist på driftsresultat, sist på disposisjonsfond, sist på netto lånegjeld og sist på rente- og avdragsbelastning. Inntektene forklarer lite av dette, for korrigert for utgiftsbehovet ligger de på nivå med landsgjennomsnittet. 2. Sterkeste og svakeste tjeneste Styrken og svakheten ligger i samme tjeneste. Sykehjemmene har rapportens beste målte kvalitet, med avtalt legetid på 1,0 time per uke per beboer mot 0,7 i landet og helsetjenesteassosierte infeksjoner hos 2,0 prosent av beboerne mot 3,3 i landet. Samtidig koster pleie og omsorg 5 304 kroner per innbygger mer enn gruppen etter behovsjustering, fordelt på både ambulerende hjemmetjenester og institusjon, uten at kvalitetsindikatorene viser en gevinst som står i forhold til kostnaden. Skole og barnehage drives nøkternt, men grunnskolen har rapportens tydeligste kvalitetssvikt. Av elevene oppgir 13,8 prosent at de blir mobbet, mot 11,0 i landet, og andelen har økt markert siden 2021. 3. Viktigste risiko 12-36 måneder Den største risikoen er at balansen ikke gjenvinnes før ROBEK-perioden låser handlingsrommet. Opprinnelig budsjett for 2026 la ifølge tertialrapporten til grunn et korrigert netto driftsresultat og inndekning av merforbruk på 204 millioner kroner, mens prognosen i andre tertial er «et korrigert netto driftsresultat på om lag 5 millioner kroner». Likviditeten er allerede presset. Arbeidskapitalen er minus 10,0 prosent av driftsinntektene, og kommunestyret har vedtatt å øke trekkrettigheten i gjeldende hovedbankavtale. Renten er den andre risikoen. Ett prosentpoeng høyere rente gir om lag 92,0 millioner kroner i økte renteutgifter før sikring, mens finansrapporten anslår om lag 35 millioner kroner ved en renteøkning på 2 prosentpoeng. Ifølge kommunen har revisor dessuten tatt forbehold om aktiverte lønnskostnader i investeringsregnskapet, noe som gjør både driftsresultatet og gjeldsutviklingen usikre. Demografien kommer oppå dette, med et utgiftspress på 175,1 millioner kroner per år allerede i 2030 ved dagens standard. 4. De tre beslutningene som haster Først må kommunalsjefen for helse og omsorg få i oppdrag å analysere tjenestemiksen i pleie og omsorg, med vedtakstimer per bruker, bemanning per plass og liggetid, før noe omstillingsmål for området settes. Legedekningen og ernæringsarbeidet i eldreomsorgen skjermes mens analysen pågår. Deretter må økonomisjefen avstemme renteanslaget mot låneporteføljen og legge fram en sikringsstrategi før handlingsprogrammet for 2027-2030 vedtas, slik at budsjettet bygger på ett tall kommunen kan stå inne for. Til sist må kommunedirektøren sørge for at investeringsføringen gjennomgås og at grunnlaget for revisors forbehold ryddes opp før regnskapet for 2026 avlegges, med regnskapskompetansen skjermet i effektiviseringen av administrasjonen. Når disse tre er på plass, kan kommunestyret vedta en dekningsgrad for heldøgns omsorg og ta investeringsbeslutningen om nye plasser på et forsvarlig grunnlag. 5. Økonomisk handlingsrom (MNOK) Beløpene under er av ulik art og kan ikke summeres. Pleie og omsorg har et teoretisk kostnadsgap på 364,3 millioner kroner mot gruppen. Beløpet er en aritmetisk avstand på behovsjustert grunnlag og ikke et innsparingsmål, og hvor mye som er påvirkbart, avhenger av den lokale analysen. Samferdsel og boliger har teoretiske kostnadsgap på 96,5 millioner kroner og 32,5 millioner kroner, begge uten behovsjustering og med uforklart innhold. Administrasjonen har et teoretisk kostnadsgap på 25,4 millioner kroner, som ligger i eiendom og lokaler og heller ikke er en dokumentert gevinst. Renteanslaget før sikring er en risiko og ikke et rom. Kommunens egen erfaring tilsier forsiktighet, for tertialrapporten knytter merforbruket i helse og omsorg til manglende eller forsinket effekt av planlagte tiltak. Rapportens vurdering er at handlingsrommet først og fremst ligger i tjenestemiksen i eldreomsorgen og i eiendomsforvaltningen, ikke i skole, barnehage og sosialtjeneste, som allerede drives nøkternt.
KommuneRadar · Uavhengig analyse av offentlige data · Om tjenesten