Ullensaker: kommuneanalyse 2025

Les kommuneanalysen for Ullensaker 2025: økonomi, tjenester, ressursbruk og prioriteringer. Se datagrunnlag og metode fra KommuneRadar.

Sammendrag

1. Posisjon Ullensaker driver tjenestene rimeligere enn både landet og KOSTRA-gruppen, men går likevel med underskudd. Konsernet endte 2025 med et netto driftsresultat på minus 15,0 millioner kroner, sist i gruppen av sammenlignbare kommuner. Rapporten finner forklaringen mer i et smalt inntektsgrunnlag og en tung gjeld enn i en dyr drift. Kommunen har om lag 283 millioner kroner mindre å rutte med enn om de frie inntektene per innbygger lå på landsnivå, og netto lånegjeld er nest høyest i gruppen. Disposisjonsfondet har krympet hvert år siden 2022, og handlingsregelen for fondet er oppfylt ved at målet er senket, ikke ved at bufferen er bygd opp. 2. Sterkeste og svakeste tjeneste Pleie og omsorg er sterkest. Området leverer god kvalitet til en kostnad nær gruppens, med blant annet 1,5 prosent av sykehjemsbeboerne på antibiotika mot 3,9 i landet. Kommunens egne rapporter viser likevel merforbruk mot budsjettet i institusjon, så styrken må vernes gjennom omstillingen som nå er foreslått. Barnehagen er svakest. Lav kostnad sammenfaller med svak pedagogbemanning: bare 29,0 prosent av barnehagene oppfylte pedagognormen, mot 65,3 i landet, samtidig som kommunen planlegger mange nye plasser. Om den lave kostnaden har gått på bekostning av kvaliteten, er en hypotese som må testes mot rekruttering, lønn og eierstruktur. 3. Viktigste risiko 12-36 måneder Den største risikoen er at bufferen tæres ned før investeringene har slått inn i driften. Kvartalsrapporten per mars 2026 skrev i prognosen for året: «Fondet vil da bli redusert». Budsjettforslaget for 2027–2030 viser til et merforbruk i prognosen per andre kvartal, «i hovedsak knyttet til helse- og barnevernstjenestene.» Hvor mye av fondet som står igjen ved årsslutt, avhenger dermed av hvor raskt omstillingen i disse tjenestene virker. Samtidig går investeringsplanen ut over hva kommunen selv kaller forsvarlig, og en kort rentebinding gjør at høyere renter kan slå inn raskt. Kombinasjonen kan bli selvforsterkende, der kapitalkostnadene presser resultatet og et svakt resultat gir mindre egenkapital til neste investering. Uten nye grep risikerer kommunen å møte eldreveksten med en tom buffer. 4. De tre beslutningene som haster Først må kommunestyret låse investeringstakten før budsjettet for 2027 vedtas, på grunnlag av den prioriterte investeringsoversikten som kommunestyret selv har bestilt, testet mot lav og høy befolkningsvekst. For det andre må renterisikoen tallfestes mot kommunens faktiske sikring, slik at budsjettet bygger på et realistisk renteutslag og ikke på et øvre anslag. For det tredje må kommunalsjefen for oppvekst få mandat til å styrke pedagogdekningen før nye barnehageplasser bygges ut, med språkstøtte og styrket tilbud skjermet. Omstillingen i institusjon og arbeidet med inntektsgrunnlaget følger like etter og kan følges i ordinær tertialrapportering. 5. Økonomisk handlingsrom (MNOK) Beløpene under er av ulik art og skal ikke summeres. Disposisjonsfondet utgjorde 407,3 millioner kroner i konsernregnskapet ved utgangen av 2025, en buffer og ikke et driftsbudsjett. For å nå TBUs referanse for driftsresultat måtte resultatet ha vært om lag 99,5 millioner kroner bedre, i samme størrelsesorden som avviket årsrapporten selv oppgir mot kommunens handlingsregel for fondsavsetning. En renteøkning på ett prosentpoeng kan i verste fall koste 27,0 millioner kroner per år før rentesikring, og budsjettforslaget anslår et lavere utslag når sikringen tas med. Mot gruppen finnes et teoretisk kostnadsgap i kommunehelse på 13,7 millioner kroner, og mindre gap i kultur og idrett, boliger og samferdsel. Kostnadsgapene er aritmetiske avstander, ikke dokumenterte innsparinger. Investeringstakt og inntekter, ikke nye kutt i tjenester som allerede drives rimelig, avgjør om kommunen får tilbake balansen.

KommuneRadar · Uavhengig analyse av offentlige data · Om tjenesten