Hva er eiendomsskatt?
Eiendomsskatt er en lokal skatt kommunen selv velger å innføre. Se reglene for sats, bunnfradrag og fritak, og hvor mange kommuner som har den.
Revidert
Kort forklart
Eiendomsskatt er en skatt på fast eiendom som kommunestyret selv bestemmer om kommunen skal ha. Pengene går i sin helhet til kommunen. Reglene står i eigedomsskattelova. Kommunen bestemmer innenfor lovens grenser hvilke eiendommer som skal skattlegges, hvilken sats som skal gjelde, og om det skal gis bunnfradrag eller fritak.
Hvem betaler?
Kommunen kan skrive ut eiendomsskatt på all fast eiendom i hele kommunen, eller begrense den. Den kan for eksempel gjelde bare områder som er utbygd på byvis, bare næringseiendom, eller bare kraftanlegg, vindkraftverk og kraftnett. Derfor betaler boligeiere eiendomsskatt i noen kommuner og ikke i andre, selv om begge kommunene har eiendomsskatt.
Hvor høy kan skatten være?
Satsen skal være mellom 1 og 7 promille av takstverdien. For boliger og fritidsboliger er øvre grense 4 promille. Som hovedregel kan satsen være høyst 1 promille det første året kommunen skriver ut eiendomsskatt, og senere kan den ikke økes med mer enn 1 promille fra ett år til det neste. Loven har noen unntak, blant annet når kommuner slår seg sammen. For boliger og fritidsboliger beregnes skatten dessuten av 70 prosent av verdien, ikke hele. En bolig med takst på 4 millioner kroner og sats på 2 promille gir derfor 5 600 kroner i året, før eventuelt bunnfradrag.
Bunnfradrag og fritak
Kommunestyret kan vedta et bunnfradrag. Det er et fast beløp som trekkes fra skattegrunnlaget for hver boligenhet før skatten beregnes, og det gir relativt mest lettelse for de minste boligene. Kommunen kan også gi fritak, for eksempel for nye boliger i inntil 20 år, for bygninger med historisk verdi eller for eiendom som eies av stiftelser og institusjoner som arbeider til gavn for kommunen.
Hvor mange kommuner har eiendomsskatt?
Ifølge SSB har 329 av 357 kommuner eiendomsskatt i en eller annen form i 2026. I 2025 fikk kommunene til sammen om lag 18 milliarder kroner i eiendomsskatt (KOSTRA). Mange av dem skattlegger bare næringseiendom eller kraftanlegg, så antallet kommuner der boligeiere betaler, er lavere. På siden om eiendomsskatt ser du sats, bunnfradrag og hva en vanlig bolig betaler i hver kommune.
Hvordan påvirker den kommuneøkonomien?
Eiendomsskatt er ikke en del av de frie inntektene slik staten beregner dem, og den inngår ikke i inntektsutjevningen. Kommunen beholder alt den krever inn. For mange kommuner er eiendomsskatt på kraftanlegg en stor inntekt. Når du sammenligner kommunenes økonomi, er det derfor nyttig å vite om en kommune har høye inntekter fra eiendomsskatt, fordi det gir et handlingsrom andre kommuner ikke har.
KommuneRadar · Uavhengig analyse av offentlige data · Om tjenesten