Netto og brutto driftsutgifter
Hva er forskjellen på brutto og netto driftsutgifter i KOSTRA? Slik leser du utgifter per innbygger og per bruker, og når du bruker hvilket tall.
Revidert
Kort forklart
Brutto driftsutgifter er alt kommunen bruker på driften av en tjeneste. Netto driftsutgifter er det som er igjen når inntekter knyttet til tjenesten er trukket fra, som gebyrer, egenbetaling, refusjoner og øremerkede tilskudd. Netto driftsutgifter viser altså hvor mye av tjenesten kommunen må betale med sine frie inntekter, det vil si skatt og rammetilskudd.
Hva er med i brutto driftsutgifter?
Brutto driftsutgifter omfatter lønn og sosiale utgifter, kjøp av varer og tjenester, overføringer og avskrivninger. Når KOSTRA viser brutto driftsutgifter for en enkelt tjeneste, trekkes sykelønnsrefusjon og momskompensasjon fra, slik at tallet viser hva tjenesten faktisk koster.
Når bruker man hvilket tall?
Netto driftsutgifter brukes til å vise prioritering: hvor mye av de frie inntektene går til grunnskole, barnehage eller omsorg. Brutto driftsutgifter, eller korrigerte brutto driftsutgifter, brukes til å vise hva en tjeneste koster per bruker eller per plass, uansett hvem som betaler. Et barnehagetilbud kan ha lave netto utgifter fordi foreldrebetalingen er høy, uten at plassen er billig å drive.
Korrigerte brutto driftsutgifter
For å måle kostnaden ved tjenester kommunen produserer selv, bruker KOSTRA korrigerte brutto driftsutgifter. Der er kjøp av tjenester fra andre og overføringer holdt utenfor. Tallet passer best når kommunen driver tjenesten selv. Kjøper kommunen mye fra private eller andre kommuner, gir vanlige brutto driftsutgifter et riktigere bilde.
Per innbygger eller per bruker
Utgiftene vises ofte per innbygger i målgruppen, for eksempel netto driftsutgifter til grunnskole per innbygger 6 til 15 år. Det gjør det lettere å sammenligne kommuner med ulik alderssammensetning. Utgifter per innbygger i hele befolkningen kan derimot gi et skjevt bilde når kommunene har ulikt mange barn eller eldre. Da bør utgiftene også ses i forhold til utgiftsbehovet.
Fallgruver
Kontroller alltid at tallene gjelder samme regnskapsomfang og samme år. Organisering kan flytte utgifter mellom tjenester. Husleie for skolebygg kan for eksempel ligge på skole i én kommune og på eiendomsforvaltning i en annen. Vanlige pensjonsutgifter er fordelt på tjenestene og skal være med. Premieavvik og enkelte sentrale pensjonsposter føres derimot på egne funksjoner og bør holdes utenfor når du sammenligner tjenester.
KommuneRadar · Uavhengig analyse av offentlige data · Om tjenesten