Hva er dekningsgrad?
Dekningsgrad viser hvor stor del av målgruppen som får en kommunal tjeneste, som barnehage eller sykehjem. Slik leser du tallene, og hva de ikke sier.
Revidert
Kort forklart
Dekningsgrad viser hvor stor del av en målgruppe som får en bestemt tjeneste fra kommunen. Et eksempel er andelen barn mellom ett og fem år som har barnehageplass. Et annet er andelen innbyggere på 80 år og over som bor på sykehjem. Sammen med prioritering og produktivitet er dekningsgrad en av de vanligste typene nøkkeltall i KOSTRA.
Hva brukes tallet til?
Dekningsgraden forteller om omfanget av tjenesten. Sammen med utgiftene gir den et bedre bilde av kommunens prioriteringer. Bruker en kommune mye penger på omsorg, kan det skyldes at mange får tjenesten, at hver bruker får mye hjelp, eller at tjenesten er dyr å produsere. Dekningsgraden hjelper deg å skille mellom forklaringene.
Høy dekningsgrad er ikke alltid bedre
En høy andel eldre på sykehjem kan bety et godt institusjonstilbud, men også at kommunen har lite hjemmebaserte tjenester og omsorgsboliger. Mange kommuner prøver bevisst å hjelpe flere hjemme lenger. Da faller andelen på sykehjem, mens andelen som får hjemmetjenester, øker. Dekningsgraden for én tjeneste må derfor leses sammen med tilbudet ellers.
Behovet varierer
Behovet for tjenester er ikke likt i alle kommuner, selv i samme aldersgruppe. Helse, familiestruktur, bosettingsmønster og avstander påvirker hvor mange som trenger hjelp. En lav dekningsgrad kan derfor skyldes lavere behov, og ikke nødvendigvis et dårligere tilbud. Sammenlign med kommuner som ligner, for eksempel i samme KOSTRA-gruppe.
Dekning er ikke kvalitet
Dekningsgraden sier hvor mange som får tjenesten, ikke hvor god den er. For å vurdere kvalitet trenger du andre tall, som bemanning, kompetanse, brukerundersøkelser og resultater. På KommuneRadar finner du slike tall for flere tjenesteområder, og effektivitetsradaren setter kostnad og kvalitet opp mot hverandre.
KommuneRadar · Uavhengig analyse av offentlige data · Om tjenesten